Avansert søk

234 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

hjertesvikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at hjertet ikke greier å pumpe nok blod rundt i kroppen slik at det oppstår oksygenunderskudd

blande 2

verb

Opphav

norrønt blanda

Betydning og bruk

  1. helle, røre sammen
    Eksempel
    • blande farger;
    • blande sand og jord;
    • blande mel med sukker og salt
  2. forveksle, gå surr i
    Eksempel
    • blande drøm og virkelighet;
    • gleden var blandet med bekymring

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte, bekrefte et vennskap
  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • blande sammen
    • røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    • forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • mange er redd for å blande seg inn;
    • han blandet seg inn i diskusjonen
  • blande seg
    gå opp i (noe annet)
    • alkohol og vann blander seg;
    • blande seg bort i, inn i, opp i andres affærer
  • blande ut
    tilsette (særlig for å fortynne)
    • blande ut konjakken med vann

fibrinogen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

protein i blod som omdannes til fibrin ved koagulering

fibrin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

levret protein i blod

bypassoperasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

operasjon som fører til at blod, føde eller annet blir ført utenom en forsnevring i kroppen
Eksempel
  • han har vært gjennom flere hjerteoperasjoner, blant annet en firedobbel bypassoperasjon;
  • gastrisk bypassoperasjon er en vanlig fedmeoperasjon

blodsøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

søl av eller med blod
Eksempel
  • politiet fant blodsøl på terrassen

blodvann, blodvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vann blandet med blod

blodtapping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tapping av blod
    Eksempel
    • husdyr bør bedøves før de avlives med blodtapping
  2. i overført betydning: tapping av ressurser;
    Eksempel
    • sentralisering og blodtapping av distriktet

blodstripe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stripe av blod
Eksempel
  • en blodstripe nedover leggen

blodstrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strøm av blod
Eksempel
  • presse sammen såret for å stanse blodstrømmen

Nynorskordboka 115 oppslagsord

blodpudding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pudding laga av blod

arterieblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blod i ein arterie

DNA-molekyl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • DNA-molekyla finst i alt frå hårstrå og hudvev til blod

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

vampyr

substantiv hankjønn

Opphav

serbisk vampir

Tyding og bruk

  1. i sørausteuropeisk folketru: attergangar som om natta syg blod av menneske
  2. i overført tyding: blodsugar (2)
  3. sør- og mellomamerikansk blodsugande flaggermus;
    Desmodontidae

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og haima ‘blod’

Tyding og bruk

opphoping av avfallsstoff i kroppen (på grunn av nyresvikt), urinforgifting

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Tyding og bruk

  1. om folk: som har nokså låg alder;
    særleg: som er mellom barn og fullvaksen, eller som er i nokså tidleg vaksen alder
    Døme
    • ung gut, jente, mann, kvinne, frue;
    • ung og urøynd;
    • ung og sprek;
    • vere ung av år;
    • dei ungeungdomen;
    • både unge og gamle (eller både ung og gammal)folk i alle aldrar;
    • den unge generasjonen
    • om tid eller tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
      • slå igjennom i ung alder;
      • i (mine) unge år, dagar;
      • ha røynt mykje i sitt unge liv;
      • eit ungt miljø;
      • her trengst det unge krefter, ungt blod
  2. om folk: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå i barnehagen;
    • for ung til å gå av med pensjon;
    • vere i yngste laget til å gifte seg;
    • ein ung førsteklassing;
    • unge besteforeldre;
    • det unge folket i husetungfolket;
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset;
    • unge LarsenLarsen junior;
    • firma C. Dahl d.y.
    • i komparativ og superlativ brukt i jamføring:
      • ho er (to år) yngre enn eg;
      • ho er yngst av syskena;
      • (den) yngste sonen
    • komparativ brukt absolutt: nokså ung
      • ei yngre dame
  3. Døme
    • halde seg ung og slank;
    • vere ung av sinn
  4. nokså ny (i ei verksemd)
    Døme
    • han er yngst i firmaetsist tilsett
  5. om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ungdet er tidleg enno
    • i jamføring i komparativ og superlativ:
      • eldre og yngre steinalder;
      • den yngste staten i unionen

Faste uttrykk

  • den yngre
    junior av to med same namn; forkorta d.y.

type 2

typa

verb

Tyding og bruk

slå fast typen av
Døme
  • type smittestoff, blod

trombe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘klump’

Tyding og bruk

  1. klump av koagulert blod;
  2. sterk kvervelvind