Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

skamros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overdreven, ukritisk ros

skamhogge, skamhugge

verb

Betydning og bruk

  1. skade ved overdreven hogst
    Eksempel
    • skamhogge en skog
  2. skade ved hoggsår
    Eksempel
    • skamhogge foten sin

sjåvinisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av navnet Chauvin, navnet på en nasjonalbeigeistret soldat i en vaudeville av brødrene Cogniard, 1831

Betydning og bruk

holdning preget av for høye tanker om den gruppen mennesker eller den nasjonen man tilhører;
kraftpatriotisme, overdreven begeistring for fedrelandet;
Eksempel
  • sjåvinisme og usunn nasjonalisme

papirmølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. papirfabrikk;
    mølle i papirfabrikk som maler ulike massetyper
  2. overdreven skjemabruk, skjemavelde, tungrodd, byråkratisk administrasjon

formalisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. streng eller overdreven vekt på ytre form og detaljer uten hensyn til det reelle innholdet
  2. retning innenfor litteratur og kunst som fokuserer på formen til et verk framfor historisk og kulturell kontekst

epikureisme

substantiv hankjønn

Uttale

epikure-isˊme

Betydning og bruk

  1. den greske filosofen Epikurs lære om at nytelse og velvære er veien til lykken
  2. det å være nytelsessyk;
    overdreven nytelse

eksaltasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand preget av sterke følelser som ekstatisk glede og overdreven optimisme;

egotripp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trip ‘tur, reise’

Betydning og bruk

opptreden som vitner om selvopptatthet;
overdreven framheving av seg selv
Eksempel
  • en usolidarisk egotripp

dulle

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide med småting;
    Eksempel
    • hun dullet rundt i huset
  2. vise overdreven omsorg;
    Eksempel
    • dulle med ungene;
    • hun er blitt dullet for mye med
  3. småtrave;
    Eksempel
    • han dullet bortover veien
  4. lulle, dysse (2 seg inn i
    Eksempel
    • dulle seg inn i en drømmeverden

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
    Eksempel
    • romersk dekadanse;
    • moralsk dekadanse;
    • en kultur preget av dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
    Eksempel
    • dekadanse i nordisk litteratur

Nynorskordboka 0 oppslagsord