Bokmålsordboka
selvopptatthet, sjølopptatthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvopptatthet | selvopptattheten | selvopptattheter | selvopptatthetene |
| en sjølopptatthet | sjølopptattheten | sjølopptattheter | sjølopptatthetene | |
| hunkjønn | ei/en selvopptatthet | selvopptattheta | selvopptattheter | selvopptatthetene |
| ei/en sjølopptatthet | sjølopptattheta | sjølopptattheter | sjølopptatthetene | |
Betydning og bruk
det å være selvopptatt