Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
e-mål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
dialekt
eller
nynorsk skriftmål som bruker endelsen
-e
, særlig i infinitiv og svake hunkjønnsord,
for eksempel
å lese
og
ei vise
;
til forskjell fra
a-mål
(1)
Artikkelside
hjuring
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som nynorsk
hyrding
Betydning og bruk
gjeter
Artikkelside
skuvseng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
skuve
‘skyve’
Betydning og bruk
seng i to deler som kan skyves inn i hverandre
;
uttrekksseng
Artikkelside
gangar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nynorsk
;
jamfør
norrønt
gangari
Betydning og bruk
(musikk til) norsk folkedans
Artikkelside
vonbroten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nynorsk
av
bryte
,
av
von
(
1
I)
;
broten
Betydning og bruk
skuffet
;
uten von
Eksempel
være djupt såra og
vonbroten
Artikkelside
trugsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
truge
‘true’ og
I mål
Betydning og bruk
trussel
Artikkelside
symre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
;
nynorsk
sumar
,
egentlig
‘blomst som varsler sommer’
Betydning og bruk
navn på vårblomster av flere slekter
Eksempel
blå
symre
, ku
symre
, kvit
symre
Artikkelside
stode
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
nynorsk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
stilling
,
situasjon
Eksempel
hvordan er stoda?
Artikkelside
spydig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
opphavlig
fra
latin
;
beslektet
med
nynorsk
spit
‘spott’
Betydning og bruk
spottende
Eksempel
en
spydig
bemerkning, tone
Artikkelside
smusket
,
smuskete
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
smuske
‘le i skjegget’
Betydning og bruk
svartsmusket
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
sideform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
ordform som finst attåt ei (meir utbreidd) form med same tydinga
ord-
eller
bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikkje fall inn under læreboknormalen
;
til skilnad frå
hovudform
(2)
Døme
sideformene står i hakeparentes i ordlistene
;
for bokmål vart systemet med hovudformer og sideformer oppheva i 2005
Artikkelside
samnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tenkt framtidig samform (på norsk folkemåls grunn) for bokmål og nynorsk
Artikkelside
samform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
felles form
;
ord-
eller
bøyingsform som er sams for nynorsk og bokmål
Døme
bruke bokmål med mange samformer
Artikkelside
parallellutgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
parallellutgåver av lærebøker på nynorsk og bokmål
Artikkelside
målmann
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
person som er tilhengjar av norsk målreising og bruker nynorsk
Artikkelside
måljamstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
språkleg jamstilling (mellom bokmål og nynorsk)
Artikkelside
bøyingsverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
samla
bøyingsmønster
i eit språk
Døme
bøyingsverket
i nynorsk
Artikkelside
blankett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
blanketˊt
Opphav
frå
tysk
;
av
blank
Tyding og bruk
prenta formular, skjema til å fylle ut og/eller skrive under
Døme
be om blankettar på nynorsk
Artikkelside
basta
interjeksjon
Opphav
frå
italiensk
, presens av
bastare
‘vere nok’
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko er avgjort
Døme
slik skriv vi nynorsk, basta!
Faste uttrykk
basta bom
brukt for å understreke ei ytring
ho burde hatt denne jobben. Basta bom!
dermed basta!
brukt for å avslutte ei meiningsytring
eg har sagt nei, dermed basta!
Artikkelside
a-mål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
målføre med a-ending særleg i infinitiv og ubunden form
eintal
av svake hokjønnsord,
til dømes
i
å kasta
og
ei jenta
;
til skilnad frå
e-mål
nynorsk skriftnormal med a-ending i bunden form
eintal
av sterke hokjønnsord og i bunden form
fleirtal
av sterke inkjekjønnsord,
til dømes
i
bygda
og
husa
;
til skilnad frå
i-mål
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100