Bokmålsordboka
vonbroten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vonbroten | vonbrotent | vonbrotne | vonbrotne |
Opphav
fra nynorsk av bryte, av von (1; brotenBetydning og bruk
skuffet;
uten von
Eksempel
- være djupt såra og vonbroten