Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
560 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen
Artikkelside

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

innsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. snitt (2, 1) eller merke som er skåret inn i noe
  2. smal fald som blir sydd på innsiden av et klesplagg for å tilpasse det til kroppen
Artikkelside

innsegl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt innsigli; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  2. om eldre forhold: segl (1 (på dokument og lignende);
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

lastemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke på skipssiden som viser hvor dypt ned i sjøen et skip kan lastes;
Artikkelside

lapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt leppr

Betydning og bruk

  1. stykke av tøy, skinn eller lignende;
    Eksempel
    • sy lapper på albuene;
    • buksa var bare lapp i lapp
  2. avrevet eller tillaget papirstykke;
    Eksempel
    • notere på løse lapper;
    • få med lapp hjem fra skolen
  3. Eksempel
    • han stakk ofte til niesene noen lapper når han var på besøk
  4. i bestemt form entall: førerkort
    Eksempel
    • miste lappen
  5. flik som henger ned
  6. innskjæring på et blad (1) som ikke går mer enn halvveis inn mot midtnerven
    Eksempel
    • runde lapper med 15 tenner
  7. lite stykke med jord
  8. liten, tykk pannekake
    Eksempel
    • steke lapper
Artikkelside

lastelinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

merke på skipssiden som viser hvor dypt ned i sjøen et skip kan lastes;
Artikkelside

kainsmerke

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den bibelske personen Kain

Betydning og bruk

i overført betydning: merke (1, 1) eller tegn (1) som stempler en person som forbrytersk eller mindreverdig
Artikkelside

iakttakelsesevne, iakttagelsesevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å observere og legge merke til
Artikkelside

Nynorskordboka 309 oppslagsord

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark på – leggje merke til;
  • det er ikkje mark på det – det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

mynje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt minjar ‘minne(gåve), merke’

Tyding og bruk

lag, eigenskap, inntrykk ein gjev;
Døme
  • seie noko med mynje;
  • makt og mynje
Artikkelside

brennemerke 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke (1 som er brent inn (i hud);
Døme
  • ha brennemerke på brystet
Artikkelside

mede 2, méde 2

meda, méda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt miða; av med (1

Tyding og bruk

  1. ta med (1, 1) eller merke;
    sikte inn retninga
  2. sikte på
    Døme
    • mede på nokon med børsa
Artikkelside

luske

luska

verb

Opphav

frå lågtysk ‘liggje på lur’

Tyding og bruk

lure etter noko;
gå stilt og seint for ikkje å bli lagd merke til;
snike eller liste seg
Døme
  • dei luska rundt huset;
  • kome luskande;
  • luske seg unna pliktene sine
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside

lukke øyra for

Tyding og bruk

låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko;
Sjå: lukke
Døme
  • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside

innsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. snitt (2, 2) eller merke som er skore inn i noko;
    jamfør innskurd
  2. smal fald (2) som blir sydd på innsida av eit klesplagg for å tilpasse det til kroppen
Artikkelside

innsegl, innsegle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt innsigli; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  2. om eldre forhold: segl (1 (på dokument og liknande);
Artikkelside
Side 5 av 31