Bokmålsordboka
kainsmerke
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kainsmerke | kainsmerket | kainsmerker | kainsmerkakainsmerkene |
Opphav
etter navnet til den bibelske personen KainBetydning og bruk
i overført betydning: merke (1, 1) eller tegn (1) som stempler en person som forbrytersk eller mindreverdig