Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

beitekonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rådgiver i spørsmål som gjelder beiting;
Artikkelside

beitemark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. mark (1, 2) som blir brukt til beite (2, 1)
    Eksempel
    • saftige beitemarker
  2. i overført betydning: område en kan få noe ut av
    Eksempel
    • organiserte kriminelle på jakt etter nye beitemarker
Artikkelside

beitebruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av beite (2 og bruk (2

Betydning og bruk

jordbruk som særlig går ut på å bruke den naturlige gressveksten til beiting og fôrsanking
Artikkelside

allmenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almenning(r)

Betydning og bruk

  1. skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gårdene har bruksrett
    Eksempel
    • beite i allmenningen må være avtalt
  2. bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

samfelt

adjektiv

Opphav

norrønt samfelldr

Tyding og bruk

  1. samanhengande, utan stogg
    Døme
    • i 10 samfeltet år
  2. Døme
    • samfelt beite
Artikkelside

sambeite

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. beite på felles beitemark
  2. det at hann- og hodyr beitar saman
Artikkelside

overflatedyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arbeide opp udyrka jord slik at ho kan brukast til beite og eng
Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

forspann

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og spann (3

Tyding og bruk

trekkdyr som er spente for ei vogn;
Artikkelside

fellesbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sams beite for fleire gardar
Artikkelside

engbeite

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eng

Tyding og bruk

  1. grasmark som blir nytta til beite (3, 1);
    Døme
    • engbeitet gav fôr til sauene og kyrne
  2. driftsmåte med dyr som beiter på eng
    Døme
    • leggje om frå engbeite til moderne landbruk
Artikkelside

eng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eng

Tyding og bruk

jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått eller beite
Døme
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grøne enger;
  • kyrne beiter på enga;
  • plukke blomstrar i enga;
  • dei slår enga i juni
Artikkelside

bøling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med bøle (2

Tyding og bruk

  1. alle krøtera på ein gard;
    Døme
    • sleppe bølingen på beite
  2. flokk av (stor)fe
  3. i overført tyding: hurv, gjeng
    Døme
    • heile bølingen storma inn da salet opna
Artikkelside

beiteslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og slepp (2

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr på beite om våren
  2. tidspunkt da ein slepper dyra på beite
    Døme
    • perioden frå beiteslepp til sanking
Artikkelside
Side 5 av 7