Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
308 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

kommerselest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre målenhet for et fartøys rominnhold, lik 2,08 registertonn
Artikkelside

kombisykkel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kombi-

Betydning og bruk

(sammenleggbar) sykkel med små hjul og lik ramme for kvinner og menn
Artikkelside

kommunisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin communis ‘felles’

Betydning og bruk

  1. samfunnsform som er basert på deling av godene, felleseie og fellesdrift
    Eksempel
    • kommunismen hos de første kristne
  2. politisk ideologi som har som mål å skape et klasseløst samfunn med felleseie av produksjonsmidlene og lik fordeling av produksjonsresultatene
  3. revolusjonær bevegelse som vil innføre og utbre kommunisme (2)
    Eksempel
    • den internasjonale kommunismen;
    • kommunismen i Afrika
Artikkelside

millibar

substantiv hankjønn

Opphav

av milli- og bar (3

Betydning og bruk

målenhet for lufttrykk lik en tusendels bar (3
Eksempel
  • griller og andre gassapparater er godkjent for et gasstrykk på 30 millibar
Artikkelside

mil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (skritt)’, av mille ‘tusen’

Betydning og bruk

  1. lengdemål lik 10 km
    Eksempel
    • det er fire mil dit;
    • sykle mil etter mil;
    • bilen bruker 0,7 liter bensin på mila
  2. brukt i betegnelse for visse andre lengdemål;

Faste uttrykk

  • gammel norsk mil
    11,3 km
Artikkelside

mikrometer 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

målenhet lik en milliondels meter;
symbol μm
Artikkelside

maken

adjektiv

Betydning og bruk

helt lik
Eksempel
  • kjolen din er maken til min;
  • vi har makent orgel hjemme
Artikkelside

ekvivalens

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, jamfør ekvi-

Betydning og bruk

lik verdi;
Eksempel
  • utdanningen oppnådde ekvivalens med ett år på universitetet;
  • skape en falsk ekvivalens
Artikkelside

basilikum, basilik

substantiv hankjønn

Uttale

basiˊlikum; basiˊlik

Opphav

av gresk basilikon ‘kongelig’

Betydning og bruk

  1. Ocimum basilicum
  2. krydder av tørkede blader og stengler av basilikum (1)
Artikkelside

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

mikrometer 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måleining lik ein milliondels meter;
symbol μm
Artikkelside

maken

adjektiv

Tyding og bruk

heilt lik
Døme
  • kjolen din er maken til min;
  • vi har make orgel heime
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

som snytt ut av nasen på

Tyding og bruk

oppsiktsvekkjande lik;
Sjå: nase
Døme
  • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside

ekvivalent 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som er ekvivalent (2;
lik verdi eller gyldigheit
Døme
  • elektroniske pengar er ekvivalenten til kontantar
Artikkelside

ekvivalens

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør ekvi-

Tyding og bruk

lik verdi, likeverd;
Døme
  • samanlikninga er ein falsk ekvivalens;
  • full ekvivalens oppnår ein sjeldan i omsetjing
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    • utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    • rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    • glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    • utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    • nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    • utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

like 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Tyding og bruk

Døme
  • gjere like for mat og klede;
  • gjere like for seg
Artikkelside

ekvi-

prefiks

Opphav

av latin aequus ‘lik, jamn’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer likskap;
Artikkelside

ekvatorgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bogegrad langs ekvator lik 111 324 meter
Døme
  • ein ekvatorgrad er ei lengdeeining for navigasjon
Artikkelside
Side 5 av 17