Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

Nynorskordboka 32 oppslagsord

forvikling

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av for- (2 og vikle (1

Tyding og bruk

Døme
  • det vart mange forviklingar med alle desse slektskapstilhøva;
  • her er det duka for forviklingar

balle 2

balla

verb

Opphav

norrønt balla; av ball (1

Tyding og bruk

  1. klemme (saman) i ein ball
    Døme
    • balle kleda saman
  2. vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
    Døme
    • balle vara inn i eit papir;
    • balle ullteppet godt kring seg
  3. Døme
    • dei balla det til for seg sjølve

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vekse, auke, stige
    • problema berre balla på seg