Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

Nynorskordboka 68 oppslagsord

belegg

substantiv inkjekjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av beleggje

Tyding og bruk

  1. lag som dekkjer noko
    Døme
    • belegg på tennene;
    • eit belegg av bakteriar;
    • leggje nytt belegg på taket
  2. samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
    Døme
    • hotellet har fullt belegg;
    • Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
  3. kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
    Døme
    • det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
  4. døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
    Døme
    • det eldste belegget på eit ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

gruvesjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei slit i skitne gruvesjakter

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

dressurhalsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

halsband som gjev hunden smerte om han slit i det

trømølle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter tysk Tretmühle; av trø (3

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: breitt hjul med steg til å trø i, til dømes for å drive ein maskin;
  2. i overført tyding: einsformig, keisamt, trøyttande arbeid eller tilvære;
    dagleg tralt, skiftelaust slit;

våse 2

våsa

verb

Opphav

av vås (2

Tyding og bruk

  1. ferdast ute i væte eller uvêr
  2. få tak i med slit og strev
  3. arbeide hardt, ofseleg;

vås 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vás; truleg samanheng med våt

Tyding og bruk

mødesam ferdsle, slit, strev (på sjøen eller i væte og uvêr)

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med strandainnover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting

umenneskeleg

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. unaturleg for menneske;
    Døme
    • ha umenneskeleg styrke
  2. Døme
    • ein umenneskeleg herskar;
    • umenneskeleg behandling;
    • umenneskeleg slit;
    • umenneskelege kår
  3. som forsterkande adverb:
    Døme
    • umenneskeleg vond, stor, liten

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl f og n

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne ei tyngsel for brystet
  2. (hard) økonomisk skyldnad;
    Døme
    • leggje skattar og andre tyngsler på folket;
    • det ligg mange tyngsler på garden
  3. Døme
    • ha mange tyngsler i livet;
    • vere nokon til tyngseltil byrde;
    • no datt det ei tyngsel av megeg vart letta
  4. slappleik, trøyttleik
    Døme
    • få slik tyngsel i el. over seg;
    • tyngsla kom sigande over han så han sovna
  5. tung hug, mismot
    Døme
    • det kom slik tyngsel over han