Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

fryktblandet, fryktblanda

adjektiv

Betydning og bruk

følelse eller reaksjon som er blandet med frykt
Eksempel
  • nærme seg med fryktblandet nysgjerrighet
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
Artikkelside

de 3

determinativ demonstrativ

Opphav

opphavlig av de (2 i betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

flertall av den (1 eller det (1
Eksempel
  • de merkeligste påfunn;
  • begge de to andre guttene
  • foran substantivert adjektiv:
    • nærme seg de førti;
    • de konservative
Artikkelside

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

fra fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Betydning og bruk

i vitenskap, særlig matematikk: tilnærming
Eksempel
  • formelen gir bare en approksimasjon av den fysiske realiteten
Artikkelside

anduve

verb

Opphav

omdannet av nederlandsk aandoen ‘gjøre’

Betydning og bruk

om skip: nærme seg land for å få landkjenning, få vite hvor en er
Eksempel
  • anduve land
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

Side 4 av 4