Bokmålsordboka
anduve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anduve | anduver | anduva | har anduva | anduv! |
| anduvet | har anduvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anduva + substantiv | anduva + substantiv | den/det anduva + substantiv | anduva + substantiv | anduvende |
| anduvet + substantiv | anduvet + substantiv | den/det anduvede + substantiv | anduvede + substantiv | |
| den/det anduvete + substantiv | anduvete + substantiv | |||
Opphav
omdannet av nederlandsk aandoen ‘gjøre’Betydning og bruk
om skip: nærme seg land for å få landkjenning, få vite hvor en er
Eksempel
- anduve land