Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

følelsesløs, følelseslaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er i stand til å føle (2)
    Eksempel
    • være følelsesløs av kulde
  2. som mangler, fortrenger eller skjuler følelser;
    som mangler medfølelse
    Eksempel
    • han må være helt følelsesløs;
    • en følelsesløs og kald person
Artikkelside

gufs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt gufa ‘røyk, damp’; beslektet med gov

Betydning og bruk

  1. (kaldt) vindpust
    Eksempel
    • et gufs av kulde
  2. luftstrøm med sterk lukt
    Eksempel
    • et gufs av fiskemelstank
  3. i overført betydning: noe som vekker ubehagelige følelser
    Eksempel
    • et gufs av middelalder;
    • uttalelsen er et gufs fra en annen tid
Artikkelside

frosthard

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost;
utsatt for sterk kulde
Eksempel
  • han brukte flere timer på å grave et hull i den frostharde bakken
Artikkelside

sensor 2

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av latin sentire ‘føle’

Betydning og bruk

instrument som registrerer en viss påvirkning, for eksempel varme eller kulde
Artikkelside

ørebeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall
  1. innretning til å spenne på hodet med dekke for ørene til vern mot støy
  2. bredt bånd eller klaffer til å verne ørene mot kulde
Artikkelside

varmer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand, plagg som varmer eller beskytter mot kulde
Eksempel
  • kaffevarmer, ørevarmer
Artikkelside

valen

adjektiv

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dvale’

Betydning og bruk

  1. følelsesløs av kulde
    Eksempel
    • valne fingrer;
    • være valen av kulde
  2. Eksempel
    • et valent smil;
    • en valen holdning
Artikkelside

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen
Artikkelside

sprengkulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

streng, hard kulde
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

huttemegtu, huttetu

interjeksjon

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

utrop når ein kjenner eller tenkjer på kulde eller noko anna utriveleg
Døme
  • huttemegtu, så kaldt det er!
  • huttemegtu, dette var nifse greier!
Artikkelside

hustre

hustra

verb

Opphav

truleg samanblanding av huske (4 og hutre

Tyding og bruk

fryse og skjelve av kulde;
Artikkelside

huske 4

huska

verb

Opphav

opphavleg lydord; av same opphav som hukre og hutre

Tyding og bruk

skjelve, gyse av kulde
Artikkelside

gufs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt gufa ‘røyk, damp’; samanheng med gov

Tyding og bruk

  1. (kald) vindpust
    Døme
    • eit gufs av kulde
  2. luftstraum med sterk lukt
    Døme
    • eit gufs av roten ande
  3. i overført tyding: noko som vekkjer utrivelege kjensler
    Døme
    • eit gufs av mellomalder;
    • synspunktet hennar er eit gufs frå fortida
Artikkelside

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

bitande

adjektiv

Opphav

av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bitande spott;
    • bitande ironisk
  2. om vind, luft: kvass (2, 2)
    Døme
    • i sterk vind og bitande kulde
    • brukt som adverb
      • bitande kaldt
Artikkelside

sensor 2

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av latin sentire ‘kjenne’

Tyding og bruk

(kjenslevar del av eit) instrument som registrerer ein viss påverknad, til dømes varme, kulde, fart, skjelving
Artikkelside

øyrevarmar, øyrevermar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(strikka) breitt band til å ha rundt hovudet eller bøygd metallband med rundvorne klaffar av ty i endane til å spenne over hovudet for å verne øyra mot kulde
Artikkelside

øyreklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff på lue til å brette ned over øyra til vern mot kulde
Artikkelside

valen

adjektiv

Opphav

samanheng med vale (2

Tyding og bruk

  1. stiv, nomen, kjenslelaus av kulde
    Døme
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. kraftlaus, utan tiltak;
    Døme
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning
Artikkelside
Side 4 av 6