Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
160 treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
som plommen i egget
Betydning og bruk
så godt som en kan ha det
;
svært godt
;
Se:
egg
,
plomme
Eksempel
ha det som plommen i egget
;
hun trivdes som plommen i egget
Artikkelside
ha det til
Betydning og bruk
tolke på en bestemt måte
;
Se:
ha
Eksempel
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
Artikkelside
koste fletta
Betydning og bruk
være svært dyrt
;
Se:
flette
Eksempel
det kommer til å koste fletta å innfri løftene
;
ha det gøy uten at det koster fletta
Artikkelside
leve som en greve
Betydning og bruk
ha det svært bra
;
Se:
greve
Artikkelside
trives som fisken i vannet
Betydning og bruk
være i sitt rette element
;
ha det bra
;
Se:
fisk
Artikkelside
sitte på flesket
Betydning og bruk
ha det godt selv, uten å bry seg om andre
;
Se:
flesk
Artikkelside
ha noe å henge fingrene i
Betydning og bruk
ha noe å gjøre
;
ha det travelt
;
Se:
henge
Eksempel
politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
Artikkelside
kunne ha det så godt
Betydning og bruk
måtte lide for noe en har gjort
;
Se:
ha
Eksempel
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
fint
gradert
ren
(3)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
gode
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góði
;
av
god
Betydning og bruk
noe som er nødvendig for å ha det bra
;
positiv ting, fordel, vinning
Eksempel
god helse er et
gode
;
arbeide for en rettferdig fordeling av
godene
;
lovfestet ferie er et
gode
;
materielle
goder
;
ta for seg av livets
goder
som etterledd i ord som
frynsegode
samfunnsgode
Artikkelside
Nynorskordboka
87
oppslagsord
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
sjuande far i huset
Tyding og bruk
(etter folkeeventyret
Den sjuande far i huset
) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
Døme
pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
Artikkelside
far
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
faðir
;
same opphav som
fader
Tyding og bruk
mann som har barn
Døme
han blir snart far
;
bli far til ei jente
;
far og son
;
faren til Per
;
far min er sterk
;
god natt, far!
han far er ute
;
far sjølv i stova
i
fleirtal
:
forfedrar
Døme
landet som fedrane bygde
særleg om Gud:
vernar
(1)
Døme
himmelske Far
;
vår Far i himmelen
opphavsmann
Døme
far til lova
i tiltale til gut eller mann
Døme
å nei, far, den går ikkje!
Faste uttrykk
sjuande far i huset
(etter folkeeventyret
Den sjuande far i huset
) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
Artikkelside
hyggje seg
Tyding og bruk
ha det hyggjeleg, kose seg
;
Sjå:
hyggje
Artikkelside
ha det til
Tyding og bruk
tolke på ein bestemd måte
;
Sjå:
ha
Døme
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
Artikkelside
kunne ha det så godt
Tyding og bruk
lide for noko ein har gjort
;
Sjå:
ha
Døme
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
Artikkelside
ha noko å hengje fingrane i
Tyding og bruk
ha noko å gjere
;
ha det travelt
;
Sjå:
hengje
Døme
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
Artikkelside
leve som ein greve
Tyding og bruk
ha det svært godt
;
Sjå:
greve
Artikkelside
sitje på flesket
Tyding og bruk
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
;
Sjå:
flesk
Artikkelside
trivast som fisken i vatnet
Tyding og bruk
vere i sitt rette element
;
ha det bra
;
Sjå:
fisk
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100