Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

diakritisk

adjektiv

Uttale

diakriˊtisk

Opphav

av gresk diakrinein ‘skille, skjelne’

Faste uttrykk

  • diakritisk tegn
    prikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd;
motsatt konsonant
Eksempel
  • halvvokal;
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave, høye vokaler;
  • korte, lange vokaler
Artikkelside

versal

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin av versus ‘vers’, egentlig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav, majuskel
Artikkelside

utvisket, utviska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er visket ut
    Eksempel
    • en utvisket bokstav
  2. Eksempel
    • utviskede ansiktstrekk;
    • forskjellene, motsetningene er utvisket
Artikkelside

trykkbokstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trykt bokstav;
håndskrevet bokstav med samme form som i trykk
Artikkelside

translitterere

verb

Opphav

av trans- og en avledning av latin littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

omskrive fra ett alfabet til et annet
Eksempel
  • translitterere en russisk tekst til det latinske alfabetet
Artikkelside

tilde

substantiv hankjønn

Opphav

spansk

Betydning og bruk

diakritisk tegn (~) som settes over en bokstav for å vise at den skal uttales nasalt (som i portugisisk irmã) eller palatalt (som i spansk señor)
Artikkelside

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Betydning og bruk

den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for si (1 for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside

skrifttegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bokstav, skilletegn osv. som brukes i skrift
Artikkelside

samstave

verb

Opphav

egentlig ‘stemme overens bokstav for bokstav’

Betydning og bruk

  1. stemme overens
    Eksempel
    • det han sa nå, samstavet ikke med det vi hadde hørt før
  2. komme overens
    Eksempel
    • de samstaves godt
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

besifre

besifra

verb

Tyding og bruk

angje harmoniane til ein melodi ved hjelp av bokstav- og talsymbol
Artikkelside

bokstavteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftteikn som er ein bokstav
Artikkelside

epsilon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

femte bokstav i det greske alfabetet (ε, Ε)
Artikkelside

ål 4

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk al; same opphav som norrønt alr ‘syl’

Tyding og bruk

i typografi: slags syl, stålspiss til å ta opp att bokstav som er sett gale i blysats
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
sjølvlyd, motsett konsonant
Døme
  • halvvokal;
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge, høge vokalar;
  • korte, lange vokalar
Artikkelside

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘vers’, eigenleg ‘stor førebokstav i verslinje’

Tyding og bruk

stor bokstav;
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann – ein typisk;
    • skape typar i diktverk – særmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typar – særmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tuttel, opphavleg ‘brystvorte’, samanheng med I tut

Tyding og bruk

  1. prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale eller ein ny bokstav
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. Døme
    • ikkje forandre ein tøddel i lova – ikkje det minste;
    • eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside

trykkbokstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trykt bokstav;
handskriven bokstav med nokolunde same form som i trykk
Artikkelside

translitterere

translitterera

verb

Opphav

av trans- og ei avleiing av latin littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

skrive om (bokstav for bokstav) frå eitt alfabet til eit anna
Døme
  • translitterere ei russisk tekst til det latinske alfabetet
Artikkelside
Side 4 av 6