Bokmålsordboka
utvisket, utviska
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utviska | utviska | utviska | utviska |
| utvisket | utvisket | utviskede | utviskede |
| utviskete | utviskete | ||
Betydning og bruk
- som er visket ut
Eksempel
- en utvisket bokstav
Eksempel
- utviskede ansiktstrekk;
- forskjellene, motsetningene er utvisket