Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

yngstemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. yngste person i en flokk
  2. ung mann som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en egentlig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. universet, verdensaltet
    Eksempel
    • verden skal gå under;
    • verdens undergang;
    • det fins verdener bortenfor vår verden
  2. jorden, jordkloden
    Eksempel
    • alle land i verden;
    • folk fra hele verden;
    • fra alle kanter av verden;
    • verden er ikke stor!sagt for eksempel når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted;
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
    • det store utland;
      område utenfor hjemstedet
      • dra, reise ut i verden;
      • den store, vide verden;
      • du (store) verden!
      • til verdens ende
    • del av jorden
      • den tredje verdenu-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdenlandene med demokratisk styreform
    • forsterkende:
      • hva i all verden er det du gjør?
      • til ingen verdens nytte
    • stivnet genitiv:
      • ingen verdsens ting;
      • verdens sterkeste mann;
      • verdens yngste bestemor
  3. alle mennesker
    Eksempel
    • hele verden ønsker fred;
    • en hel verden i sorg
  4. tilværelsen, livet
    Eksempel
    • komme seg fram i verden;
    • en kan ikke greie alt her i verden;
    • ta verden som den er;
    • trekke seg tilbake fra verdenisolere seg;
    • sette barn til verden;
    • denne verdenjordelivet;
    • få en sak ut av verden;
    • leve i sin egen verden;
    • leve i to ulike verdenerha to ulike livsformer;
    • som å komme til en annen verden
    • forsterkende:
      • selge gården? – aldri i verden!
    • i sammensetninger:
      • dyreverden, planteverden, fantasiverden, forretningsverden

Faste uttrykk

  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verden
    Amerika og Australia
  • forlate verden
  • komme til verden
    bli født

permperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: den yngste perioden i jordens oldtid;
jamfør paleozoikum

enfold

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av enfoldig

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • hellig enfold
    stor grad av naivitet
    • faren så hellig enfold i sin yngste sønn

benjamin

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘sønn av høyre hånd, lykkens sønn’, etter den yngste av Josefs brødre

Betydning og bruk

Eksempel
  • landslagets benjamin

askeladd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ladd (2

Betydning og bruk

  1. som særnavn: skikkelse i folkeeventyrene som er den yngste og minst tiltrodde av tre brødre, men som seirer når det gjelder
    Eksempel
    • Askeladden vant prinsessen og halve kongeriket
  2. i overført betydning: person som gjør rask karriere
    Eksempel
    • en askeladd i norsk næringsliv
  3. i overført betydning: person eller lag med vanskelig utgangspunkt som gjør uventet suksess
    Eksempel
    • 2. divisjonslaget er cupens store askeladd

Nynorskordboka 25 oppslagsord

veslebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den yngste broren

permsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: det yngste av systema i den geologiske gamletida;
jamfør paleozoikum

oskeladd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ladd (2

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyra som er den yngste og minst tiltrudde av tre brør, men som sigrar når det gjeld
    Døme
    • Oskeladden vann prinsessa og halve kongeriket
  2. i overført tyding: person som gjer rask karriere
    Døme
    • ein oskeladd i norsk næringsliv
  3. i overført tyding: lag eller person med vanskeleg utgangspunkt som gjer uventa suksess
    Døme
    • 2. divisjonslaget er den store oskeladden i cupen

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

barneflokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flokk med barn
Døme
  • ha ein stor barneflokk;
  • den yngste i barneflokken