Bokmålsordboka
yngstemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en yngstemann | yngstemannen | yngstemenn | yngstemennene |
Betydning og bruk
- yngste person i en flokk
- ung mann som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende