Bokmålsordboka
yngstemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en yngstemann | yngstemannen | yngstemenn | yngstemennene |
Betydning og bruk
yngste person i en flokk;
yngste mannlige deltaker eller medlem
Eksempel
- yngstemann i søskenflokken