Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • hele dagen;
    • i hele år;
    • hele verden;
    • få hele arven;
    • utslette en hel by;
    • skjelve over hele kroppen;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • vi så hele flokker av ryper;
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    alltid
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

håndverk, handverk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, håndverk’, av lavtysk hantwerk; jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av håndverktøy
    Eksempel
    • yrkene i håndverk og industri
  2. fag eller yrke basert på håndverk (1)
    Eksempel
    • lære et gammelt håndverk;
    • steinhogging er et utdøende håndverk
  3. i overført betydning: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
    Eksempel
    • å skrive romaner er et krevende håndverk;
    • dette var et stykke godt politisk håndverk
  4. resultat av et håndverksmessig arbeid
    Eksempel
    • skapet er et solid stykke håndverk;
    • diktene hans bærer mer preg av håndverk enn av ånd
Artikkelside

gedigen

adjektiv

Opphav

av tysk gedeihen ‘vokse, trives’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gedigent sølv
  2. solid, verdifull
    Eksempel
    • et gedigent verk;
    • en gedigen veggseksjon
  3. stor, skikkelig
    Eksempel
    • en gedigen rangel;
    • en gedigen bløff;
    • en gedigen nedtur
Artikkelside

forretningsmodell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan eller opplegg for hvordan en forretningsvirksomhet skaper et økonomisk utbytte
Eksempel
  • ha en solid forretningsmodell;
  • en nyskapende forretningsmodell
Artikkelside

boots

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk boots, flertall av boot ‘støvel’

Betydning og bruk

halvhøy, solid lærstøvel
Eksempel
  • rodeoskjorter, boots og cowboyhatter
Artikkelside

flettverksgjerde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gjerde av solid netting i store masker;
Artikkelside

fjellski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bred, solid turski
Artikkelside

utnistet, utnista

adjektiv

Betydning og bruk

utstyrt med niste
Eksempel
  • være solid utnistet
Artikkelside

utkomme 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av utkomme (2 betydning 1 trolig etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et solid utkomme
  2. Eksempel
    • se seg utkomme til noe;
    • det er ikke utkomme med dem – de er umulige å rå med eller bringe til fornuft
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

gedigen

adjektiv

Opphav

av tysk gedeihen ‘vekse, trivast’

Tyding og bruk

  2. storslegen, verdfull, solid
    Døme
    • gedige utstyr;
    • eit gedige verk
  3. stor, skikkeleg
    Døme
    • ein gedigen fest;
    • ein gedigen nedtur
Artikkelside

flettverksgjerde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjerde av solid netting i store masker;
Artikkelside

forretningsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan eller opplegg for korleis ei forretningsverksemd skaper eit økonomisk utbyte
Døme
  • ha ein solid forretningsmodell;
  • ei nyskapande forretningsmodell
Artikkelside

boots

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk boots, fleirtal av boot ‘støvel’

Tyding og bruk

halvhøg, solid lêrstøvel
Døme
  • flammande rodeoskjorter, boots og cowboyhattar
Artikkelside

forsvarsrekkje, forsvarsrekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i idrett: samnemning på forsvarsspelarane
Døme
  • ei solid forsvarsrekkje redda sigeren
Artikkelside

fjellski

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brei, solid turski
Artikkelside

solidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; sjå solid

Tyding og bruk

  1. jamstilt i interesser eller ansvar
  2. som står saman i eitt og alt
    Døme
    • stille seg, stå, opptre solidarisk;
    • syne ei solidarisk haldning

Faste uttrykk

  • solidarisk ansvar
    i jus: økonomisk ansvar der alle heftar for eit gjeldskrav; motsett prorataansvar
Artikkelside

tvangstrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. solid trøye med lange ermar som kan bindast fast (før brukt på urolege fangar eller psykiatriske pasientar)
  2. noko som er hemmande og bindande
    Døme
    • dei strenge reglane er (som) ei tvangstrøye for mange
Artikkelside

treningsracer, treningsresar, treningsreser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

solid racersykkel til å bruke under trening
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
Side 3 av 5