Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 83 oppslagsord

naudløysing, nødløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løysing som ein grip til i naudsfall

naud, nød

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    fare, krise
    Døme
    • vere i naud
  2. stor mangel;
    fattigdom, armod;
    skort
    Døme
    • lide naud;
    • yte bistand der nauda er størst
  3. tvingande grunn
    Døme
    • eg har ikkje naud til å gjere det

Faste uttrykk

  • ha inga naud
    ikkje vere nokon fare
    • det har inga naud
  • i nauda skal ein venene røyne
    sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
  • med naud og neppe
    knapt nok;
    berre så vidt
  • med nauda
    knapt nok;
    så vidt
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • når nauda er størst, er hjelpa nærmast
    når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
  • til naud
    i naudsfall, i verste fall
  • vere i naud for
    mangle
    • vere i naud for arbeidsplassar

midlertidig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk, av middeler tit ‘i mellomtida’

Tyding og bruk

som gjeld ein kortare periode;
Døme
  • ein midlertidig tilsett;
  • det er berre ei midlertidig løysing
  • brukt som adverb
    • ordninga gjeld midlertidig;
    • dei budde der berre midlertidig

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem

med mindre

subjunksjon

Opphav

av med (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
dersom ikkje, om ikkje;
utan at
Døme
  • eg går ikkje med mindre eg er nøydd;
  • med mindre ein veit kvar dei er, er dei umoglege å finne;
  • med mindre det ikkje er ei anna løysing, må vi gjere dette

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin currere ‘springe, laupe’

Tyding og bruk

  1. gangbar mynt;
    gjeldande betalingsmiddel
    Døme
    • kurante pengar
  2. Døme
    • dette ei heilt kurant løysing på saka;
    • orda er heilt kurante

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

naud lærer naken kvinne å spinne

Tyding og bruk

ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon;
Sjå: kvinne, naud

improvisere

improvisera

verb

Opphav

frå italiensk; av latin improvisus ‘uventa, utenkt’

Tyding og bruk

  1. arrangere i all hast;
    få i stand med dei hjelpemiddel ein har for handa
    Døme
    • ein improvisert pressekonferanse;
    • dei måtte improvisere for å få til ei løysing
  2. komponere, dikte eller liknande på ståande fot
    Døme
    • improvisere over eit tema

andregenerasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ættledd som er barn av førstegenerasjon (1)
    Døme
    • sysknena høyrer til andregenerasjon
  2. teknologisk løysing eller produkt som høyrer til generasjon (5) nummer to
    Døme
    • bilen er andregenerasjon av sitt merke