Avansert søk

340 treff

Bokmålsordboka 161 oppslagsord

møller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mylnari; jamfør mølle

Betydning og bruk

  1. person som eier, driver eller arbeider i en mølle (1)
  2. brunngrå fugl med hvit underside i sangerfamilien;
    Curruca curruca

kråkefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte

meisle ut

Betydning og bruk

Se: meisle
  1. lage til med meisel
    Eksempel
    • meisle ut en fugl i marmor
  2. utarbeide, forme
    Eksempel
    • meisle ut en havbrukspolitikk

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

hunnfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kakadu, kakadue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Kakadu; fra malayisk , lydord

Betydning og bruk

fargerik fugl i familien papegøyer, særlig av slekta Cacatua

ibis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; fra egyptisk

Betydning og bruk

stor fugl med lange bein av ibisfamilien

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

halefjær, halefjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de lange fjærene som danner stjerten på en fugl

Nynorskordboka 179 oppslagsord

mylnar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mylnari; av mylne

Tyding og bruk

  1. person som eig, driv eller arbeider i ei mølle (1);
  2. brungrå fugl med kvit underside i songarfamilien;
    Curruca curruca

kråkefugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbøtte

hofugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl av hokjønn (1)

kakadu, kakadue

substantiv hokjønn

Uttale

-duˊ; -duˋe

Opphav

gjennom tysk Kakadu; frå malayisk , lydord

Tyding og bruk

fargerik fugl i familien papegøyar, særleg slekta Cacatua

ibis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; frå egyptisk

Tyding og bruk

stor fugl med lange bein av ibisfamilien

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

halefjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei lange fjørene som dannar stjerten på ein fugl

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie i ordenen sporvefuglar;
    Hirundinidae
  2. fugl i svalefamilien
    Døme
    • låvesvale;
    • sandsvale;
    • taksvale

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning

éin fugl i handa er betre enn ti på taket

Tyding og bruk

det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få;
Sjå: fugl