Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

  1. bringe, skaffe, plukke sammen
    Eksempel
    • samle opp regnvann;
    • samle planter, folkeminner, frimerker, underskrifter;
    • samle folk til en hær;
    • samle glødende kull på ens hodeOrdsp 25,22 ; se glødende
    • sikre seg rikdom
      • samle inn penger;
      • samle på mynter
    • refleksivt:
      • folk samlet seg på gata;
      • snøen samlet seg foran døra;
      • hele familien samles hver julkommer sammen
  2. trekke til seg
    Eksempel
    • forestillingen samlet mange tilskuere
  3. Eksempel
    • samle landet til ett rike
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et samlet folk
    • som adverb:
    • refleksivt:
  4. Eksempel
    • samle tankene sine
    • refleksivt:
      • samle seg til en beslutning

Faste uttrykk

  • ikke noe å samle på
    av liten verdi
  • samle i lader
    (Matt 6,26, gammel oversettelse) kare til seg, eie (unødvendig) mye; jamfør lade (1
  • samle seg om
    slutte seg sammen om (noe)
  • samle seg
    komme til ro
  • stå samlet om
    være enige om (noe)

sambinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forbindelse, det å forbinde, forene

forening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forene (1)
    Eksempel
    • Norges forening med Danmark;
    • offentlig og privat sektor i forening
  2. lag eller organisasjon av personer med en felles interesse
    Eksempel
    • stifte en forening;
    • melde seg inn i en forening

Faste uttrykk

  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening

ene 3

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av en (2

Betydning og bruk

gjøre enige;
forene;
jamfør enes
Eksempel
  • nemnda klarte ikke å ene partene

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
    Eksempel
    • som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
    Eksempel
    • denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

behagelig

adjektiv

Uttale

behaˊgeli

Opphav

av lavtysk behagelik; jamfør behage

Betydning og bruk

som gir en følelse av velvære;
tiltalende, forekommende
Eksempel
  • en behagelig reise;
  • behagelige klær;
  • behagelige temperaturer;
  • alt som gjør livet behagelig;
  • hun har et behagelig vesen
  • brukt som substantiv
    • forene det nyttige med det behagelige

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU

alliere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. forene, slutte forbund
    Eksempel
    • gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt
    avtale samarbeid med, avtale å få hjelp av
    • vi allierte oss med en kjentmann

Nynorskordboka 3 oppslagsord