Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
252 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
planere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
plan
(
3
III)
Betydning og bruk
gjøre flat
;
jevne
Eksempel
planere
en tomt
Artikkelside
plan
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘jevn, flat’
Betydning og bruk
helt jevn og flat
;
vannrett
Eksempel
gulvet er ikke
plant
Artikkelside
planiglob
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
planus
‘flat’ og
globus
‘kule’
Betydning og bruk
plant kart over begge sider av jordkloden
Artikkelside
pilaster
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
flat
halvsøyle
som står fram fra murvegg, brukt som forsterkning og dekorasjon
Artikkelside
paddeflat
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt flat
Eksempel
paddeflate Danmark
;
ligge paddeflat på bakken
Faste uttrykk
legge seg paddeflat
beklage ydmykt og påta seg all skyld
Artikkelside
mo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mór
Betydning og bruk
flate, særlig tørr og sandet slette langs et vassdrag
;
flat skogsmark
som etterledd i ord som
furumo
eksersisplass
(på en
mo
(
1
I
, 1)
)
Faste uttrykk
være på moen
gjøre militærtjeneste
Artikkelside
lerke
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av dialektordet
lerk
‘lite rom i kiste
eller
skrin’
;
samme opprinnelse som
leddik
Betydning og bruk
flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
som etterledd i ord som
lommelerke
Artikkelside
innvollsmark
,
innvollsmakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for flat- og rundmarker som snylter i innvollene på mennesker og dyr
;
innvollsorm
Artikkelside
innvollsorm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for flat- og rundormer som snylter i innvollene på dyr og mennesker
;
innvollsmark
Artikkelside
horg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫrgr
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: hedensk offersted
;
gudehus av stein
eller
tre
fjelltopp, særlig med flat topp og bratte sider
;
bergknatt
hop
(1)
,
flokk
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
135
oppslagsord
peparkake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flat småkake med sirup, pepar og andre krydder
Artikkelside
pressing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
presse
(
2
II)
Tyding og bruk
det å tvinge eller drive
Døme
pressing og dytting i køen
;
pressing av prisar
det å trykkje og klemme, særleg for å få ut saft
Døme
drive med pressing av eple og siderproduksjon
det å gjere flat
Døme
pressing av planter
Artikkelside
presse
2
II
pressa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
pressare
‘trykkje’
Tyding og bruk
leggje trykk på
;
trykkje, klemme
Døme
presse safta av ein appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
presse planter
;
han pressar buksene sine
tvinge, drive
Døme
han vart pressa til å gjere det
;
presse seg inn på bussen
;
bli pressa i grøfta av ein møtande bil
;
presse motparten over på defensiven
;
heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen
;
presse prisane ned
brukt som adjektiv:
kjenne seg pressa
;
vere i ein pressa situasjon
utnytte for sterkt
;
prøve å tvinge
Døme
presse motoren
tvinge til seg noko
Døme
presse pengar av nokon
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass motstand
presse gjennom eit framlegg
presse på
drive opp farta eller intensiteten
problema pressar på
presse sitronen
få mest mogleg ut av noko
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
planiglob
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
planus
‘flat’ og
globus
‘kule’
Tyding og bruk
plant kart over begge sider av jordkloten
Artikkelside
paddeflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
flat som ei padde
Døme
paddeflate vegar
;
dei låg paddeflate på golvet
Faste uttrykk
leggje seg paddeflat
be audmjukt om orsak og ta på seg all skuld
Artikkelside
nuv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nuv
(
1
I)
Tyding og bruk
tverr
,
butt
(
3
III)
,
ukvass
Døme
ein nuv blyant
nedtrykt
;
flau
,
flat
(
2
II
, 4)
Artikkelside
isamanklemd
,
isamanklemt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
i
(
2
II)
;
saman
og
klemme
(
2
II)
Tyding og bruk
som er klemd saman
;
som er trykt flat
;
ihopklemd
Døme
ein
isamanklemd
blekkboks
Artikkelside
isbaks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grov, tjukk, flat havis i polarområda
;
baks
(
1
I)
Artikkelside
mo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mór
Tyding og bruk
flate, særleg tørr og sandete slette langs eit vassdrag
;
flat skogsmark
som etterledd i ord som
furumo
lyngmo
sandmo
eksersisplass
(på ein
mo
(
1
I
, 1)
)
Faste uttrykk
vere på moen
gjere militærteneste
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100