Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 29 oppslagsord

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det furela det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; samanheng med flekkje (2 og flengje (2

Tyding og bruk

  1. ta huda av
    Døme
    • flå eit kalveslakt
  2. Døme
    • flå av borken
  3. Døme
    • flå til skinnet

flette 3

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta

Tyding og bruk

  1. rive bork (av);
    Døme
    • flette av borken
  2. rive hud eller skinn av;
    Døme
    • flette ein kalv

flase, flasse

flasa, flassa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. losne og falle av i flak
    Døme
    • målinga på huset flasar;
    • borken flasar av
  2. miste hud, bork eller liknande i små flak
    Døme
    • flase av etter ei solforbrenning
  3. Døme
    • hårbotnen flasar slik;
    • å, kor eg flasar!
  4. flekkje skalet av
    Døme
    • flase poteter

flagne

flagna

verb

Opphav

norrønt flagna; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

flekkjast
Døme
  • borken flagnar

borkbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade i borken på tre med tynn bork (særleg gran) framkalla av direkte solstråling

borkbille

substantiv hokjønn

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

bille (1) i familien Scolytidae som har yngleplassar og gangsystem under borken eller i veden på tre

blekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med blekkje (2

Tyding og bruk

  1. lys flekk der borken er hoggen av eit tre (til merke på at det skal fellast)

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr