Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
265 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

lånetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. periode fra en tar opp et lån til det må være nedbetalt
  2. periode da en kan ha noe til låns
    Eksempel
    • lånetiden for bøker er én måned
Artikkelside

lånekort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

legitimasjonskort som gir rett til å låne bøker på et bibliotek
Eksempel
  • ta med lånekortet når du skal låne bøker
Artikkelside

låne

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Betydning og bruk

  1. få noe til bruk en viss tid
    Eksempel
    • låne penger;
    • låne bøker på biblioteket;
    • hun lånte bilen av moren sin
  2. i overført betydning: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
    Eksempel
    • ordet er lånt fra engelsk;
    • bandet låner elementer fra jazzen
  3. i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
    Eksempel
    • 5 minus 9 går ikke, så vi må låne fra tallet foran
  4. la noen få bruke noe en viss tid
    Eksempel
    • kan du låne meg en tier?
    • hun lånte bort sykkelen sin;
    • bankene låner ut penger;
    • låne navnet sitt til et opprop

Faste uttrykk

  • låne øre til
    høre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
Artikkelside

nødvendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være nødvendig;
tvingende grunn eller behov
Eksempel
  • politiet innskjerper nødvendigheten av å bruke refleks;
  • bøker er blitt en nødvendighet for oss
Artikkelside

kolportør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver dørsalg av bøker eller lignende;
jamfør kolportasje
Artikkelside

kolportere

verb

Opphav

fra fransk ‘bære på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bære’

Betydning og bruk

  1. selge (bøker og lignende) ved dørene
  2. fortelle videre;
    spre
    Eksempel
    • kolportere rykter
Artikkelside

kolportasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kolportere

Betydning og bruk

dørsalg, særlig av bøker
Artikkelside

metonymisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder metonymi
Eksempel
  • 'Ibsen' brukes metonymisk for bøker skrevet av Henrik Ibsen i setningen 'jeg har lest mye Ibsen'
Artikkelside

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden
Artikkelside

mammutsalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort billigsalg på bøker
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

lesering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper bøker og les dei etter tur;
Artikkelside

lesebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liten datamaskin til å halde i handa og lese til dømes elektroniske bøker og aviser på
Artikkelside

mysterium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk mystes ‘innvigd’, av myein ‘late att auge og munn’; i tydinga ‘skodespel’ av latin ministerium ‘gudsteneste’

Tyding og bruk

  1. uforklarleg fenomen;
    Døme
    • opphavet til livet er eit mysterium;
    • det er eit mysterium at ho greidde eksamen;
    • det er eitt av dei store mysteria i livet;
    • eg liker bøker der helten skal løyse ulike mysterium
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvigde
    Døme
    • dei orientalsk-hellenistiske mysteria
  3. skodespel med bibelsk emne i mellomalderen og renessansen;
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

korpus 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som korpus (2

Tyding og bruk

  1. i typografi: vanlegaste storleik på skrifttypar i aviser og bøker
  2. i gullsmedfaget: hovuddel i eit arbeid
Artikkelside

låne

låna

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Tyding og bruk

  1. få noko til bruk ei viss tid
    Døme
    • låne pengar;
    • låne bøker på biblioteket;
    • ho lånte bilen av mor si
  2. hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
    Døme
    • ordet er lånt frå engelsk;
    • låne eit omgrep frå økonomien
  3. i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
    Døme
    • 5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
  4. la nokon få bruke noko ei viss tid
    Døme
    • låne nokon noko;
    • ho lånte bort sykkelen sin;
    • bankane låner ut pengar;
    • låne namnet sitt til eit opprop

Faste uttrykk

  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
Artikkelside

lånetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. periode frå ein tek opp eit lån til det må vere nedbetalt
  2. periode da ein kan ha noko til låns
    Døme
    • lånetida for nye bøker er 14 dagar
Artikkelside

lånekort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

legitimasjonskort som gjev rett til å låne bøker på eit bibliotek
Døme
  • ta med lånekortet når du skal låne bøker på biblioteket
Artikkelside

kolportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kolportere

Tyding og bruk

dørsal, særleg av bøker
Artikkelside

kolportør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv dørsal av bøker eller liknande;
jamfør kolportasje
Artikkelside
Side 3 av 15