Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
232 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
i ensom majestet
Betydning og bruk
uten selskap
;
med avstand til andre
;
alene
;
Se:
majestet
Eksempel
sitte i ensom majestet på rommet sitt
;
fullføre løpet i ensom majestet
Artikkelside
majestet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
maiestatis
, genitiv av
maiestas
‘storhet’, av
maior
‘større’
Betydning og bruk
tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
Hans
Majestet
Kongen
;
Hennes
Majestet
Dronningen
;
Deres Majestet
Faste uttrykk
i ensom majestet
uten selskap
;
med avstand til andre
;
alene
sitte i ensom majestet på rommet sitt
;
fullføre løpet i ensom majestet
Artikkelside
kløft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
kløyve
Betydning og bruk
sted der noe kløyver seg og lager vinkel
Eksempel
en kløft i treverket
synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
Eksempel
ha
kløft
i haka
;
kløfta mellom brystene
bratt og langsgående fordypning i terrenget
;
revne
(
1
I
, 2)
,
skar
(
2
II
, 2)
Eksempel
elva fosset dypt nede i en
kløft
;
følge en kløft mellom fjellene
;
en kløft i bergveggen
i overført betydning
: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
Eksempel
kløfta
mellom de rike og de fattige blir større
;
en kløft mellom tro og viten
som etterledd i ord som
generasjonskløft
utdannelseskløft
del av løk
;
fedd
(2)
Eksempel
to kløfter hvitløk
Artikkelside
på kloss hold
Betydning og bruk
på eller innenfor kort avstand
;
Se:
kloss
Eksempel
komme på kloss hold
;
bli skutt på kloss hold
Artikkelside
kloss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
fransk
,
av
latin
‘stengt’
;
jamfør
klosett
Betydning og bruk
nær
(
1
I
, 1)
brukt som adverb: like ved,
nært
(
2
II)
stå kloss oppi noen
;
bo
kloss
inntil veien
Faste uttrykk
på kloss hold
på eller innenfor kort avstand
komme på kloss hold
;
bli skutt på kloss hold
Artikkelside
lysavis
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjerm med store, lysende bokstaver i stadig bevegelse som danner ord og er synlige på stor avstand
Artikkelside
linjal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
linealis
;
av
latin
linea
‘linje’
Betydning og bruk
redskap til å tegne opp rette linjer
eller
måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Eksempel
bruk
linjal
;
han er rett i ryggen som en
linjal
Artikkelside
margin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
margo
,
akkusativ
marginem
;
samme opprinnelse som
marg
(
2
II)
Betydning og bruk
avstand
(1)
;
spillerom
,
slingringsmonn
Eksempel
vinne med klar
margin
;
ha god
margin
til bilen foran
forskjell mellom to summer, priser
eller
noteringer
depositum
Artikkelside
lenger
adverb
Betydning og bruk
komparativ
av
langt
; med større avstand
;
jamfør
lengre
Eksempel
litt
lenger
bak
;
lenger
borte
;
lenger
til høyre
;
lenger
til venstre
komparativ
av
lenge
(
2
II)
; utover i tid fra et visst tidspunkt
Eksempel
bli
lenger
!
jeg vil ikke være her
lenger
;
det er ikke
lenger
siden enn i går at jeg traff henne
;
jeg er ikke redd
lenger
Artikkelside
lei
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leið
Betydning og bruk
vei
(4)
,
avstand
(1)
Eksempel
høre bjelleklang på lang
lei
retning
(1)
,
side
(8)
,
kant
(
1
I
, 4)
Eksempel
gå i motsatt
lei
;
i samme lei
;
har evner i den lei
;
en fortsatt utvikling i den lei
Faste uttrykk
langt av lei
langt borte fra et sted
;
avsides
langt av lei inne på vidda
Artikkelside
Nynorskordboka
114
oppslagsord
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
lysavis
,
ljosavis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skjerm med store, lysande bokstavar i stadig rørsle som dannar ord og er synlege på stor avstand
Artikkelside
linjal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
linealis
;
av
latin
linea
‘linje’
Tyding og bruk
reiskap til å teikne opp rette linjer
eller
måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
streke med linjal
;
han er rett i ryggen som ein linjal
Artikkelside
margin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
margo
,
akkusativ
marginem
;
same opphav som
marg
Tyding og bruk
avstand
(1)
;
spelerom
,
slingringsmon
Døme
fylle opptakskravet med god margin
;
vinne tevlinga med klar margin
skilnad mellom to summar, prisar
eller
noteringar
depositum
Artikkelside
lengd
,
lengde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Tyding og bruk
avstand mellom to endepunkt
;
langside
;
lengderetning
;
til skilnad frå
høgd
(1)
og
breidd
(
1
I
, 1)
Døme
måle lengda og breidda på eit rom
som etterledd i ord som
armlengd
bølgjelengd
kabellengd
stykke av noko langt og smalt
Døme
kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noko varer
avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator
;
jamfør
breidd
(
1
I
, 4)
Døme
Vardø ligg på 31° austleg lengd
Faste uttrykk
i lengda
på lang sikt
;
etter som tida går
dette går ikkje i lengda
strekkje seg i lengda
vekse seg høgare
Artikkelside
lenger
adverb
Tyding og bruk
komparativ
av
langt
; med større avstand
;
jamfør
lengre
Døme
lenger bak i køen
;
den nye traséen er 25 meter lenger vest
komparativ
av
lenge
(
2
II)
; utover i tid frå eit visst tidspunkt
;
ikkje meir
Døme
vente lenger enn andre
;
eg er ikkje redd lenger
Artikkelside
lei
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leið
;
av
lide
(
1
I)
Tyding og bruk
farvatn langsmed kysten
eller
inn til ei hamn
som etterledd i ord som
kystlei
skipslei
veg
(4)
,
avstand
(1)
Døme
det høyrdest lang lei
;
sjå dårleg på lang lei
retning
(1)
,
side
(8)
,
kant
(
1
I
, 4)
Døme
ta ei anna lei
;
gå i same lei
;
gå i motsett lei
;
kva lei ein ser saka frå
;
endre samfunnet i sosialistisk lei
;
prisen er 250 kr eller noko i den lei
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
Faste uttrykk
bere av leia med
gå gale, for vidt for nokon
indre leia
innanskjers
langt av lei
langt borte frå ein stad
;
avsides
dei budde langt av lei
ytre leia
utanskjers
fare ytre leia
Artikkelside
klaring
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
klar
(
2
II)
Tyding og bruk
naudsynt, fri avstand for maskindel, framkomstmiddel
og liknande
Døme
ha god klaring
;
klaringa er 20 cm
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
døy, omkome
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
setje i verk
;
realisere ein plan
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100