Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2539 treff

Bokmålsordboka 1226 oppslagsord

risikovillig

adjektiv

Betydning og bruk

som er villig til å ta en risiko

Faste uttrykk

  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som investeres med utsikt til god avkastning eller andre fordeler, men også med en viss risiko for tap
Artikkelside

rivalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som konkurrerer med andre kvinner
Eksempel
  • hun slo rivalinnen med god margin
Artikkelside

ressursperson, resursperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har egenskaper og kunnskap som er nyttige for andre;
Artikkelside

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør replisere

Betydning og bruk

  1. ytring, svar, innlegg i en debatt
    Eksempel
    • være kjapp i replikken;
    • komme med treffende replikker
  2. en av flere ytringer som en skuespiller har i et teaterstykke, i en film eller lignende
  3. kopi av kunstverk laget av kunstneren selv;
    jamfør replika
  4. i jus: saksøkerens andre innlegg i en rettssak;
    jamfør duplikk
Artikkelside

rente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renta, fra middelalderlatin; av latin reddere ‘gi igjen’

Betydning og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
    Eksempel
    • få renter av sparepengene
  2. godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
    Eksempel
    • betale renter og avdrag på et lån;
    • betale 4 % rente

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
  • gi igjen med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
    til forskjell fra effektiv rente
Artikkelside

restemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat av rester fra andre måltider;
jamfør matrest
Artikkelside

resultat

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk résultat

Betydning og bruk

utfall, virkning, følge
Eksempel
  • oppnå gode resultater;
  • komme til andre resultater;
  • letingen ble avsluttet uten resultat;
  • målbevisst arbeid gir resultater
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside

bruttolønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet lønn før skattetrekk og andre fradrag;
Artikkelside

brudedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans som bruden danser etter bryllupsmiddagen, først med brudgommen og deretter med de andre etter tur
Artikkelside

Nynorskordboka 1313 oppslagsord

rettshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
  • rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
  • mellomfolkelege rettshøve

Faste uttrykk

  • tinglege rettshøve
    som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus
Artikkelside

risikovillig, risikoviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som er villig til å ta ein risiko

Faste uttrykk

  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside

risikovillig kapital

Tyding og bruk

kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap;
Artikkelside

rivalinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som konkurrerer med andre kvinner
Døme
  • vekkje konkurranseinstinktet til rivalinna
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

ressursperson, resursperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med eigenskapar som er nyttige for andre;
Artikkelside

resultat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk résultat

Tyding og bruk

utfall, verknad, følgje
Døme
  • vere resultat av noko;
  • gje resultat;
  • kome til andre resultat;
  • oppnå gode resultat
Artikkelside

restemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat av restar frå andre måltid;
jamfør matrest
Artikkelside
Side 3 av 132