Bokmålsordboka
duplikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en duplikk | duplikken | duplikker | duplikkene |
Opphav
fra fransk; beslektet med duplisereBetydning og bruk
i jus: andre forsvarsinnlegg fra den saksøkte i en rettssak;
jamfør replikk (4)
Eksempel
- replikk og duplikk fra aktoratet og forsvarerne