Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
284 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående
Artikkelside

omsorgssenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der hjelpe- og omsorgstrengende får pleie, rettledning og annet
Artikkelside

oppvarte

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. varte opp;
    servere
    Eksempel
    • oppvarte under middagen
  2. assistere, hjelpe
    Eksempel
    • oppvarte dronningen på reisen
  3. vise en oppmerksomhet;
    gjøre kur til
    Eksempel
    • oppvarte en dame
    • brukt som adjektiv:
      • en oppvartende kavaler
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

moderskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip som skal hjelpe små spesialfartøyer, for eksempel undervannsbåter
Artikkelside

tilby seg

Betydning og bruk

melde seg frivillig;
Se: tilby
Eksempel
  • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

tilby

verb

Opphav

av by (2

Betydning og bruk

si seg villig til å gi, låne bort, selge eller lignende
Eksempel
  • tilby noen hjelp, et hus;
  • tilby styret å fratre stillingen

Faste uttrykk

  • tilby seg
    melde seg frivillig
    • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

lettbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mindre (hjelpe)båt brukt for eksempel når en skal sette garn
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

langtidsledig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har vært arbeidsledig i lang tid
    Eksempel
    • en langtidsledig ungdom
  2. brukt som substantiv: person som har stått utenfor arbeidsmarkedet i lang tid
    Eksempel
    • hjelpe langtidsledige med å få jobb
Artikkelside

Nynorskordboka 146 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nytte seg av

Tyding og bruk

hjelpe seg med;
bruke;
Sjå: nytte
Artikkelside

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

Tyding og bruk

som gjer eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Døme
  • ein nyttig samfunnsborgar;
  • ei nyttig oppfinning;
  • ho gjev alltid nyttige råd

Faste uttrykk

  • gjere seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
    • professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside

i staden for

preposisjon

Tyding og bruk

som erstatning for;
til gjengjeld for
Døme
  • hjelpe til i staden for å mase;
  • mannen fauk på han i staden for å ta føtene fatt
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

omsorgssenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der hjelpe- og omsorgstrengande får pleie, rettleiing og anna
Artikkelside

oppvarte

oppvarta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. varte opp;
    servere (under måltid)
    Døme
    • oppvarte under middagen
  2. assistere, hjelpe
    Døme
    • oppvarte dronninga under reisa
  3. gjere kur til
    Døme
    • oppvarte ei dame
    • brukt som adjektiv:
      • ein oppvartande kavaler
Artikkelside

moderskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip som skal hjelpe små spesialfartøy, til dømes undervassbåtar
Artikkelside

mobilisere

mobilisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

  1. kalle (dei væpna styrkane) til krigsteneste;
    gjere budd på krig
    Døme
    • mobilisere tre årsklasser;
    • landet mobiliserer
  2. kalle til hjelp;
    ta i bruk
    Døme
    • dei mobiliserte venene sine til å hjelpe med flyttinga;
    • dei prøver å mobilisere veljarane på venstresida;
    • eg måtte mobilisere alle kreftene mine for å kome til mål
Artikkelside

lettbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten (hjelpe)båt brukt til dømes når ein skal setje garn
Artikkelside
Side 3 av 15