Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
343 treff
Bokmålsordboka
152
oppslagsord
nordende
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nordlig ende
Eksempel
i nordenden av innsjøen
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
lump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilnavn
lumpr
;
trolig
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
lomp
‘klump, stykke, fille’
Betydning og bruk
avsaget ende av en stokk
;
vedkubbe
firkantet stykke torv
arbeidsklær
Artikkelside
hale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hala
;
av
lavtysk
Betydning og bruk
trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
hale
i hver sin ende av tauet
;
hal i og dra!
de halte og dro av alle krefter
;
hale inn fisken
;
hale
av sted med noen
;
jeg måtte
hale
svarene ut av henne
Faste uttrykk
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekke, forlenge
hale ut tiden
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
Artikkelside
historie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
historia
‘undersøkelse, viten’
Betydning og bruk
utviklingsgang
i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
jordens
historie
;
menneskehetens
historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling
eller
en avgrenset del av den
Eksempel
landene i Midtøsten har en svært gammel
historie
;
være godt inne i Norges eldste
historie
;
Bergen bys
historie
;
historiens
første kvinnelige president
som etterledd i ord som
bibelhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
middelalderhistorie
slektshistorie
språkhistorie
verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
vi fikk høre hele hennes
historie
verk, (lære)bok i
historie
(2)
Eksempel
skrive Norges
historie
fra 1814 til 1905
skolefag, studium med
historie
(2)
som emne
Eksempel
ha tre timer
historie
i uka
;
studere
historie
;
ta mastergrad i
historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
fortelle
historier
;
grove
historier
;
morsomme
historier
;
dikte opp en fæl
historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
det ble en dyr
historie
;
en nydelig
historie
;
han har visst vært innblandet i en del småkriminelle
historier
som etterledd i ord som
magehistorie
hjertehistorie
Faste uttrykk
gå over i historien
bli husket (for noe)
ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden
;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger
;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå
historie
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
munne
Betydning og bruk
ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
Eksempel
munningen
på en revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
munne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
munn
Faste uttrykk
munne ut i
renne ut i
elva munner ut i havet
ende med
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
munne ut i
Betydning og bruk
Se:
munne
renne ut i
Eksempel
elva munner ut i havet
ende med
Eksempel
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
komme til livs
Betydning og bruk
få gjort ende på (noe eller noen)
;
Se:
komme
Eksempel
vi må komme mobbingen til livs
Artikkelside
kolv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kolfr
Betydning og bruk
fritthengende metallstang i bjelle eller klokke
;
knebel
(
2
II)
pilformet ende på bøyle i eldre type hengelås
Artikkelside
Nynorskordboka
191
oppslagsord
levende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
-ende
Tyding og bruk
levande skapning, kvikende
Artikkelside
nokk
,
nokke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ’noko som er krumma’
;
i tydinga ‘jernkrok’ jamfør
islandsk
hnokki
Tyding og bruk
ytste ende av ein
rundholt
,
til dømes
ei rå
eller
ein bom
liten jernkrok på
snelle
(
1
I
, 1)
på ein rokk
Artikkelside
nordende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nordleg ende
Døme
nordenden av vatnet
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
lump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
lumpr
;
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
lomp
‘klump, stykke, fille’
Tyding og bruk
avsaga ende av ein stokk
;
vedkubbe
firkanta stykke torv
arbeidsklede
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
landnot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
not
(
1
I)
som er festa til land i ein ende
Artikkelside
nubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nuv
(
1
I)
, opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’
Tyding og bruk
liten, grov stift
;
skoplugg (av jern)
;
nudd
avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
på bikken
Tyding og bruk
Sjå:
bikk
i ferd med å
bikke
(2)
Døme
bussen vart hengande på bikken
i ein situasjon som kan ende godt eller dårleg
Døme
forballkampen stod på bikken
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100