intendant
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk og tysk; frå latin intendens, av intendere ‘vake over’Tyding og bruk
- offiser som har ansvaret for forsyningar av proviant, drivstoff og intendanturmateriell ved ei avdeling eller eit fartøy
- forvaltar, styrar (særleg ved museum, slott eller liknande)
Døme
- intendanten på museet