Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
137 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

kalendermåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de tolv månedene i året, regnet fra den første til den siste dagen
Artikkelside

måneår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

betegnelse på tolv måneskifter, ca. 354 dager
Artikkelside

måned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra nymåne til nymåne)
  2. hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager;
    forkortet md.
    Eksempel
    • april måned;
    • midt i måneden;
    • måneden ut;
    • i neste måned;
    • bli oppsagt med tre måneders varsel;
    • husleien er 12 000 kr måneden;
    • få lønn hver måned;
    • hun er gravid i sjette måned
  3. brukt i datering;
    forkortet d.m.
    Eksempel
    • den 23. denne måned

Faste uttrykk

  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
Artikkelside

midnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mid-

Betydning og bruk

tid omkring klokka tolv om natta
Eksempel
  • etter midnatt;
  • dagsnytt ved midnatt
Artikkelside

middagsservise

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

servise til å servere middag (2) på
Eksempel
  • et middagsservise til tolv personer
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Betydning og bruk

  1. midt på dagen, omkring klokka tolv;
    tid da en spiser middag (2)
    Eksempel
    • lørdag middag
  2. hovedmåltid midt på dagen eller senere
    Eksempel
    • be noen på middag;
    • kommer du hjem til middag?
    • spise sen middag;
    • bli invitert ut på middag;
    • ha småsei til middag

Faste uttrykk

  • ikke huske fra tolv til middag
    være glemsk
  • sove/hvile middag
    ta en hvil etter middag (2);
    middagshvil
    • mannen min lå og sov middag
Artikkelside

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lilleviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

korteste viser på klokke som angir time;
til forskjell fra langviser
Eksempel
  • når klokka er ni, står lilleviseren på ni og langviseren på tolv
Artikkelside

lilleputtlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i fotball og lignende: lag av spillere som vanligvis er mellom ti og tolv år
Artikkelside

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. tidsrom, oftest på 45 minutter, da det blir gitt undervisning;
    Eksempel
    • ta leksjoner;
    • gi leksjoner
  2. del av et kurs
    Eksempel
    • engelsk i tolv leksjoner
  3. kapittel i ei lærebok
  4. Eksempel
    • spillerne fikk en leksjon i pausen
  5. Eksempel
    • en leksjon i krigens brutalitet
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

midnatt

substantiv hokjønn

Opphav

av mid-

Tyding og bruk

tid ikring klokka tolv om natta
Døme
  • det hende like før midnatt;
  • ved midnatt;
  • vere oppe til midnatt
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte
Artikkelside

klokkeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klemt, ringing i klokke (1, 1);
Døme
  • høyre tolv klokkeslag;
  • oppfatte klokkeslaga frå kyrkjetårnet
Artikkelside

leksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lectio, av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. tidsrom, oftast på 45 minutt, da det blir gjeve undervisning;
    Døme
    • ta leksjonar;
    • gje leksjonar
  2. del av kurs
    Døme
    • tysk i tolv leksjonar
  3. avsnitt, kapittel i ei lærebok
    Døme
    • kursboka har tolv leksjonar
  4. Døme
    • ein hard leksjon
  5. Døme
    • ein leksjon i moderne leiarskap
Artikkelside

stengje kranene

Tyding og bruk

Sjå: kran
  1. stoppe tilførsla av noko
    Døme
    • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
  2. stoppe alkoholservering
    Døme
    • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv
Artikkelside

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar har nok med sitt;
    • la kvar få sitt;
    • to eple på kvar;
    • kvar sin dag;
    • dei fekk kvart sitt eple
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret
  4. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i lufta – eit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slag – ha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)
Artikkelside

julemerke, jolemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke med julemotiv til å setje på postsendingar ved juletider
    Døme
    • setje både julemerke og frimerke på julekortet
  2. om eldre forhold: merke som på kvar av dei tolv juledagane (25. desember–5. januar) vart sette i vegg eller takbjelke for å vise vêret desse dagane, og som gav varsel om vêret dei tilsvarande tolv månadene i året;
    jamfør solemerke

Faste uttrykk

  • dersom ikkje alle julemerke slår feil
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
  • etter alle julemerke
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
Artikkelside

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

'lengda av ein mannsfot', same opphav som fot (1

Tyding og bruk

lengdemål
Døme
  • ein britisk fot = tolv tommar = 30,48 cm
Artikkelside
Side 2 av 8