Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sjalte

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘stake (skip)'

Betydning og bruk

Eksempel
  • sjalte inn

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noe annet)
  • sjalte ut
    også: vrake, skyve ut

bestikk 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bestikˊk

Opphav

fra nederlandsk ‘stake opp, avgrense’

Betydning og bruk

(opptegnelser til) beregning av et skips posisjon
Eksempel
  • etter bestikk;
  • gjøre galt bestikk

Nynorskordboka 16 oppslagsord

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

gjerde av loddrette lekter som er festa til to parallelle og vassrette spikarslag
Døme
  • kvitmåla stakitt

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. stake ein båt fram med ei skote (1, 4)

skote 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje skota for døra
  2. ause (1, 1) til å ause korn eller mjøl med;
    trespade til å leggje brød i steikjeomnen med
  3. kløfta stong til å sende noko opp med
  4. lang stake, stong til å skuve fram ein båt med

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'

Tyding og bruk

kople
Døme
  • sjalte inn førstegiret

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    òg: skyve ut, vrake

ræl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræll ‘pinne til å greie trådane i veven’

Tyding og bruk

stikke (1, 1), stong (til å stake opp røyr)

einstaka

adjektiv

Opphav

norrønt einstaka; av ein (2 og stake (1

Tyding og bruk

som er for seg sjølv;
Døme
  • eit einstaka tilfelle