Bokmålsordboka
bestikk 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bestikk | bestikket | bestikk | bestikkabestikkene |
Uttale
bestikˊkOpphav
fra nederlandsk ‘stake opp, avgrense’Betydning og bruk
(opptegnelser til) beregning av et skips posisjon
Eksempel
- etter bestikk;
- gjøre galt bestikk