Avansert søk

374 treff

Bokmålsordboka 336 oppslagsord

puss 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spille noen et puss
    lure eller narre noen

spille noen et puss

Betydning og bruk

lure eller narre noen;

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på

returkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere
Eksempel
  • spille returkampen på bortebane;
  • tittelinnehaveren er garantert returkamp om han skulle tape

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

brudemarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. marsj som blir spilt når brudeparet går opp til og ned fra alteret;
  2. marsj for (harding)fele til å spille i brudefølge

brettspill, brettspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spill der en bruker brikker eller lignende på et brett som er oppdelt i felter
    Eksempel
    • ludo er et brettspill;
    • spille brettspill
  2. brett med brikker eller lignende som brukes til å spille med
    Eksempel
    • hun fikk et brettspill i gave

oppstilt

adjektiv

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. som er eller har stilt opp
    Eksempel
    • soldatene stod oppstilt på geledd
  2. om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g);
    jamfør nedstilt
    Eksempel
    • spille en slått på oppstilt bass

oppjaget, oppjaga, oppjagd

adjektiv

Opphav

jamfør jage

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være forvirret og oppjaget
  2. Eksempel
    • spille marsjen i et oppjaget tempo

Nynorskordboka 38 oppslagsord

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • tape terrengbli driven tilbake, miste oppslutning;
    • vere tapt for denne verdaleve i si eiga verd, vere fråverande
  2. lide nederlag, bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • ei tapt sak;
    • spelet er tapt;
    • den tapande parten

Faste uttrykk

  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    bli ringare, falme, bli borte

søle 2

søla

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur

Tyding og bruk

  1. Døme
    • no må du ikkje søle så fælt;
    • søle til kleda sine
    • (lage og) bruke (dårleg) rusdrikk
      • han sølte og drakk litt
  2. Døme
    • søle bort tida, pengane sine, livet sitt

svabbe

svabba

verb

Opphav

same opphav som lågtysk swabben ‘plaske i væte’; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. spille vatn, væske
    Døme
    • svabbe med vaskefilla
  2. rote, vasse i væte
    Døme
    • svabbe i våt snø

spilt

adjektiv

Opphav

norrønt spilltr; eigenleg perfektum partisipp av spille (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd;

spillvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vatn som går til spille ved til dømes eit turbinanlegg
  2. brukt, ureina vatn

spillsam

adjektiv

Tyding og bruk

lett å spille;
som det går mykje til spille av

spill

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spille (2

Tyding og bruk

  1. det å kaste bort;
    Døme
    • spill av tid, pengar
  2. noko som blir spilt;
    Døme
    • spill på fabrikken

spilkum

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk spölküme ‘spylekum’; med innverknad frå spille (1

Tyding og bruk

liten bolle

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein steinsove tungt;
    • sove middagta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tidaspille (med soving);
    • sove over (seg)forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til nokoikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving

sløse

sløsa

verb

Opphav

samanheng med slusk

Tyding og bruk

Døme
  • sløse med pengane, sukkeret;
  • sløse bort tida