Avansert søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Betydning og bruk

som gir en følelse av ubehag og avsky;
ufyselig, vemmelig, motbydelig
Eksempel
- en ekkel lukt;
- jeg synes edderkopper er ekle;
- veggen var malt i en ekkel farge;
- en ekkel smak i munnen
som er vanskelig å forholde seg til;
ubehagelig (1), plagsom;
illevarslende
Eksempel
- en ekkel opplevelse;
- et ekkelt spørsmål;
- jeg får en ekkel følelse av denne saken;
- en ekkel fornemmelse
slem (2, 2), ufin;
eglete
Eksempel
- en ekkel person;
- være sleip og ekkel

Nynorskordboka 16 oppslagsord

sva 2

adjektiv

Tyding og bruk

om jord: glatt, hål, sleip (

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk schliesch

Tyding og bruk

bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
sleip (1, 2)
hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

slepe 2

slepa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (

Tyding og bruk

dra, drasse, hale etter seg
Døme
- slepe ein tømmerstokk
- taue
  slepe ein bil;
  slepe eine foten etter seg;
  slepe ein i seng;
  slepe med seg noko
arbeide hardt;
slite (2, streve
Døme
- slepe og slite heile livet
- refleksivt:
  slepe seg opp trappene
- kreke
  timane slepte seg av stad

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (

Tyding og bruk

slengje med føtene;
gå keiveleg og ustøtt
Døme
- ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
- sleive i veg
arbeide, tale uvørde;
slarve
Døme
- sleive i veg

Faste uttrykk

sleive borti
òg: tilfeldig kome borti (noko)
sleive og gå
òg: drive på utan (fast) styring

sleiping

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sleip (, 2), listig person

sleipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lag, vedheng som gjer at noko blir sleipt;
slim
kollektivt: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn
sleip (1, 1)

Side 2 av 2

Resultat per side: