Nynorskordboka
sleipe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sleipe | sleipa | sleiper | sleipene |
Tyding og bruk
- lag, vedheng som gjer at noko blir sleipt;
- kollektivt: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn