Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

kors

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammelengelsk; fra latin crux

Betydning og bruk

  1. i Romerriket: strafferedskap til dødsstraff som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
    Eksempel
    • Jesus led døden på korset
  2. symbol for kristendommen
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • stride for korset
  3. i overført betydning: tung skjebne, prøvelse
    Eksempel
    • enhver har sitt kors
  4. stor vanske, uløselig problem
  5. figur eller gjenstand med form som et kors;
    etterligning av kors (1), ofte benyttet som symbol
    Eksempel
    • reise et kors på graven;
    • bære et kors rundt halsen;
    • korset i det norske flagget
  6. to linjer eller gjenstander som krysser hverandre
    Eksempel
    • legge armene i kors;
    • sitte med beina i kors;
    • sitte med beina over kors
  7. i utrop, forsikring
    Eksempel
    • kors i Jesu navn!

Faste uttrykk

  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kors på halsen
    æresord
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
  • ta sitt kors opp
    påta seg noe pinefullt

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘bestemme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lagnad som rammer alle

kasus 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kasus (1

Betydning og bruk

  1. sykdomstilfelle
    Eksempel
    • et vanskelig kasus;
    • en pasient er mer enn et kasus
  2. i overført betydning: eksempel (1);
    skjebne (1), tilfelle
    Eksempel
    • forfatteren beskriver landsbyens kasus;
    • sosiale kasus;
    • saken har blitt et kasus for politikerne

avfinne seg med

Betydning og bruk

måtte akseptere, finne seg i;
Eksempel
  • hun må avfinne seg med sin skjebne;
  • han måtte avfinne seg med det svaret

utfordre skjebnen

Betydning og bruk

gjøre noe vågalt, halsbrekkende;

hamingje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hamingja ‘en som går i ham’; av ham (1

Betydning og bruk

i norrøn folketro: kvinnelig verneånd som følger et menneske og bestemmer dets skjebne;
jamfør fylgje

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. svakere, dårligere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  2. galere, vanskeligere, mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir verre og verrestadig verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  3. Eksempel
    • streve verrestreve fælt

Faste uttrykk

  • verre enn verst
    svært ille

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

uheldig skjebne, ulykke

vanhell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ugunstig skjebne

Nynorskordboka 4 oppslagsord