Avansert søk

730 treff

Bokmålsordboka 331 oppslagsord

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Betydning og bruk

  1. sted der en kan komme seg over en vei, en jernbane og annet
  2. stedet der unnarennet går over i sletta
    Eksempel
    • hopperen var ustø i overgangen
  3. fortsatt reise med annet tog, annen buss eller lignende
    Eksempel
    • billetten gir rett til fri overgang fra trikk til buss
  4. det å gå over til noe annet
    Eksempel
    • hennes overgang til katolisismen;
    • overgang fra skole til arbeidsliv
  5. kortvarig, forbigående tilstand;
    mellomstadium
    Eksempel
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er bare en overgang

dekksplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: passasjerplass på skip som ikke inkluderer sengeplass
    Eksempel
    • reise på dekksplass;
    • emigrantene reiste på dekksplass
  2. plass på dekk (1)
    Eksempel
    • skipet har mye dekksplass

luftvei, luftveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: de hulrommene lufta går igjennom til og fra lungene
  2. transportvei gjennom lufta
    Eksempel
    • reise luftveien

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer

perfektum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fullført’

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker at en handling er avsluttet før nåtiden
Eksempel
  • ‘har kjørt’ er perfektum av ‘kjøre’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’

pendling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pendle

Betydning og bruk

  1. det å svinge regelmessig fram og tilbake
  2. det å (daglig, ukentlig) reise fram og tilbake mellom to steder
  3. det å vingle (2)

pendle

verb

Betydning og bruk

  1. svinge regelmessig fram og tilbake
    Eksempel
    • pendle fra den ene siden til den andre
  2. reise fram og tilbake mellom to steder, særlig med lang reisetid mellom hjem og arbeidssted
    Eksempel
    • pendle mellom Halden og Oslo
  3. i overført betydning: vingle (2)
    Eksempel
    • pendle mellom ulike standpunkter

orke

verb

Opphav

norrønt orka; beslektet med yrke (3

Betydning og bruk

  1. ha krefter til;
    Eksempel
    • han orket ikke å reise seg;
    • orker dere et smørbrød til?
  2. være villig til;
    Eksempel
    • vi orker ikke å vaske opp for hånd
  3. Eksempel
    • jeg orker ikke mer mas;
    • jeg orket ikke den fyren
  4. ha hjerte til
    Eksempel
    • han orket ikke å drepe så mye som en flue

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Nynorskordboka 399 oppslagsord

oppreising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å reise eller setje opp att

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg

oppreist 2

adjektiv

Opphav

av opp og reise (2

Tyding og bruk

som står rak;
Døme
  • jobbe i oppreist stilling
  • brukt som adverb:
    • gå oppreist

misunne

misunna

verb

Tyding og bruk

ynskje seg noko ein annan har;
vere bitter eller sjalu over at ein annan har visse føremoner;
ikkje unne;
Døme
  • eg misunner deg som skal reise på ferie;
  • han misunnte dei hytta ved sjøen;
  • eg misunner deg ikkje det oppdraget

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

av prinsipp

Tyding og bruk

av prinsipielle grunnar;
Sjå: prinsipp
Døme
  • reise kollektivt av prinsipp

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

privilegert

adjektiv

Opphav

av privilegere

Tyding og bruk

som har (mange) privilegium;
som har fleire gode eller føremoner enn andre
Døme
  • ha ei privilegert stilling;
  • vi er særs privilegerte som kan reise overalt

pleie 3

pleia

verb

Tyding og bruk

ha for vane;
Døme
  • dei pleidde å reise på ferie saman

lufte seg

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. trekkje frisk luft
  2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk