Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
645 treff
Bokmålsordboka
293
oppslagsord
brulegning
,
brolegning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brulagt dekke på gate, vei
eller
plass
Eksempel
brulegning og asfalt i gater og på plasser
Artikkelside
brikke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
lite, flatt stykke
;
liten plate
plate
eller
liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass
eller lignende
Eksempel
en heklet
brikke
lå på bordet
som etterledd i ord som
ølbrikke
figur
eller lignende
til brettspill
som etterledd i ord som
sjakkbrikke
bit av puslespill
i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
Eksempel
være en liten
brikke
i et stort spill
i elektronikk: liten skive av
silisium
som inneholder en
integrert krets
;
jamfør
chip
som etterledd i ord som
minnebrikke
Faste uttrykk
brikkene faller på plass
sammenhengen blir klar
;
det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
Artikkelside
brettholder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brett
(
2
II)
og
holder
Betydning og bruk
innretning som tjener til å holde på plass ett eller flere brett
Artikkelside
opplagsplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plass til å lagre noe på
;
jamfør
opplag
(1)
Artikkelside
opprykksplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett: plass på tabell som gir mulighet for å rykke opp til høyere
divisjon
(4)
Eksempel
laget ligger på opprykksplass
Artikkelside
oppsitter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
person som bruker en gård
eller
en plass
;
forpakter
, gårdbruker
Eksempel
oppsitteren på andre siden av fjorden
Artikkelside
rangere
verb
Vis bøyning
Uttale
rangsjeˊre
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
rang
(
1
I)
Betydning og bruk
ha en viss plass
eller
rang på en verdiskala
Eksempel
som musiker
rangerer
han høyt
;
rangere
over noen
ordne i en bestemt rekkefølge
Eksempel
rangere
etter alder
;
være rangert på femte plass
Artikkelside
rang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
‘rekke, plass’
Betydning og bruk
plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki
;
militær grad
Eksempel
en offiser med majors
rang
;
gjestene ble plassert etter
rang
plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi
eller lignende
;
status, verdi
Eksempel
ha
rang
blant de fremste
Faste uttrykk
av rang
blant de aller beste i sitt slag
en folketaler av
rang
;
en opplevelse av
rang
gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med noen
;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig
ha rangen
ha fortrinnsrett
bussene har rangen
Artikkelside
plassering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plassere
Betydning og bruk
det å plassere noe eller noen et sted
Eksempel
plassering av utstyr
;
plassering av ansvar
;
plassering av barn i institusjon
sted der noe eller noen er eller kommer til å være
Eksempel
geografisk plassering
;
kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
plass i en rekkefølge
Eksempel
oppnå en god
plassering
i konkurransen
investering
Eksempel
plassering av penger
Artikkelside
plassbesparende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjør at en bruker mindre plass
Eksempel
plassbesparende klappstoler
Artikkelside
Nynorskordboka
352
oppslagsord
bruleggje
,
brulegge
bruleggja, brulegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje dekke av naturstein eller kunstig stein på gate, veg eller plass
Døme
bruleggje parkeringsplassen med betongstein
Artikkelside
brulegging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bruleggje
Døme
vere i full gang med brulegging
brulagt dekke på gate, veg eller plass
Døme
leggje ny brulegging på fortauet
Artikkelside
bretthaldar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brett
(
2
II)
og
haldar
Tyding og bruk
innretning som tener til å halde på plass eitt eller fleire brett
Artikkelside
brikke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
lite, flatt stykke
;
lita plate
lita plate
eller
liten duk til underlag for fat, flasker, glas
eller liknande
Døme
setje ølglaset på ei brikke
som etterledd i ord som
ølbrikke
figur
eller liknande
til brettspel
som etterledd i ord som
sjakkbrikke
bit av puslespel
i
overført tyding
: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
Døme
vere ei brikke i stormaktsspelet
i elektronikk: lita skive av
silisium
som inneheld ein
integrert krins
;
jamfør
chip
som etterledd i ord som
minnebrikke
Faste uttrykk
brikkene fell på plass
samanhengen blir tydeleg
;
det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen
Artikkelside
oppsitjar
,
oppsittar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
person som brukar ein gard eller ein plass
;
forpaktar
, gardbrukar
Døme
han var den første
oppsitjaren
i fjorden
Artikkelside
opprykksplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett: plass på tabell som gjev moglegheit for å rykkje opp til høgare
divisjon
(4)
Artikkelside
oppstalling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje på stall
Døme
bygningar til oppstalling av hest
;
garden har eit bygg med plass til oppstalling av bil og hengar
Artikkelside
oppsetjing
,
oppsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje opp eller byggje
Døme
oppsetjinga av huset
måte eit teaterstykke er sett opp på
framsyning av ein film
eller
eit teaterstykke
Døme
filmen er klar for
oppsetjing
det å heise eller plassere opp på ein høgare stad
;
jamfør
oppsett
(
1
I
, 2)
Døme
ein gammal plass for oppsetjing av båtar
Artikkelside
opplagsplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plass til å lagre noko på
;
jamfør
opplag
(1)
Artikkelside
rangere
rangera
verb
Vis bøying
Uttale
rangsjeˊre
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
rang
(
1
I)
Tyding og bruk
ha ein viss plass
eller
rang på ein verdiskala
Døme
rangere høgt som musikar
;
rangere over nokon
ordne i ei viss rekkjefølgje
Døme
rangere etter alder
;
laget er rangert på tredje plass
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100