Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vannslektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byender bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i måletsnakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

lettbeint, lettbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er lett på foten
  2. i overført betydning: overflatisk
    Eksempel
    • en lettbeint påstand;
    • lettbeint underholdning

nonsens

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av latin non ‘ikke’ og sensus ‘fornuft, mening’

Betydning og bruk

meningsløs ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Eksempel
  • foredraget var det reneste nonsens

meningsløs, meiningslaus, meiningsløs, meningslaus

adjektiv

Opphav

jamfør -løs

Betydning og bruk

uten mening;
uten sammenheng;
uforståelig, absurd;
nytteløs
Eksempel
  • en meningsløs påstand;
  • det er meningsløst at du må betale så mye;
  • det er meningsløst å fortsette
  • brukt som adverb
    • en meningsløst høy pris

falsum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin falsus ‘falsk’

Betydning og bruk

uriktig eller grunnløs påstand;
Eksempel
  • dokumentet var et falsum

hold 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hald

Betydning og bruk

  1. det å holde
  2. Eksempel
    • holdet var så dårlig at boltene løsnet
  3. Eksempel
    • en påstand uten hold
  4. Eksempel
    • det ble bom, holdet var for langt;
    • følge begivenhetene på nært hold
  5. kant, område eller krets hvor noe kommer fra
    Eksempel
    • fra informert hold blir det hevdet at nyheten snart blir presentert;
    • ha noe fra høyeste hold;
    • en kan ikke vente annet fra det holdet;
    • på amerikansk hold
  6. stikkende smerte i mage- eller brystregionen
    Eksempel
    • holdet i siden gav seg omsider

nedlegge

verb

Betydning og bruk

  1. felle (dyr)
    Eksempel
    • han nedla viltet med et velrettet skudd
  2. utføre, gjøre
    Eksempel
    • nedlegge et stort og fortjenstfullt arbeid for noe
  3. slutte med, innstille
    Eksempel
    • virksomheten skal nedlegges
    • brukt som adjektiv:
      • nedlagte småbruk
  4. Eksempel
    • aktor nedla påstand om fengsel i to år;
    • nedlegge forbud mot noe
  5. brukt som adjektiv: hermetisk (1)
    Eksempel
    • nedlagt ansjos

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Eksempel
    • absurd teater

kraftsats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

påstand uttrykt i sterke ordelag

Nynorskordboka 62 oppslagsord

nonsens

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av latin non ‘ikkje’ og sensus ‘fornuft, meining’

Tyding og bruk

meiningslaus ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Døme
  • foredraget var det reinaste nonsens

haldbar

adjektiv

Opphav

av tysk haltbar; av halde

Tyding og bruk

  1. som held seg i god stand;
    som ikkje taper seg
    Døme
    • ei haldbar vare;
    • mjølka er haldbar eit par dagar til;
    • desse skoa har vore veldig haldbare
  2. som er godt underbygd;
    Døme
    • ein haldbar påstand

kraftsats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

påstand i sterke ordelag;
dryg påstand

leggje ned

Tyding og bruk

Sjå: leggje
  1. få til å liggje nede;
    plassere
    Døme
    • leggje ned ein krans;
    • leggje ned ein kabel
  2. gje opp, slutte med
    Døme
    • leggje ned skulen;
    • dei la ned drifta
  3. Døme
    • leggje ned frukt
  4. setje fram, hevde
    Døme
    • leggje ned veto;
    • aktor la ned påstand om ti års fengsel
  5. utføre, gjere
    Døme
    • leggje ned arbeid;
    • dei legg ned ein stor innsats

falsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin falsus ‘falsk’

Tyding og bruk

urett eller grunnlaus påstand;
noko som er forfalska;
Døme
  • dokumentet er eit falsum

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

indirekte prov

Tyding og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust

jøss, jøsses

interjeksjon

Opphav

omlaging av namnet Jesus

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Døme
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Døme
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Faste uttrykk

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

jernburd, jarnburd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarnburðr, ‘bør av jern’

Tyding og bruk

om eldre forhold: gudsdom der det for å prove ein påstand galdt å kunne gå over eller bere gloande jern utan at hender eller føter viste brannsår tre dagar etter

hamre på

Tyding og bruk

stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt;
Sjå: hamre
Døme
  • dei fortsette å hamre på