Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
185 treff
Bokmålsordboka
86
oppslagsord
motspiller
,
motspeller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spiller i forhold til den han eller hun spiller mot
Eksempel
motspillerne fikk overtaket i andre omgang
;
i sin første rolle fikk hun en kjent skuespiller som
motspiller
Artikkelside
omgangskrets
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
omgang
(
2
II)
Betydning og bruk
folk en er sammen med
Artikkelside
om-
i sammensetning
Betydning og bruk
omkring, rundt
;
i ord som
omgang
(
1
I)
og
omringe
på nytt, på en ny måte
;
i ord som
omarbeide
og
omvalg
over ende
;
i ord som
omstyrte
med hensyn til
;
i ord som
omtale
(
2
II)
Artikkelside
i første omgang
Betydning og bruk
til å begynne med
;
Se:
omgang
Artikkelside
i siste omgang
Betydning og bruk
til sist
;
Se:
omgang
Artikkelside
omgangsform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
omgang
(
2
II)
Betydning og bruk
måte å være sammen med andre mennesker på
Artikkelside
omgjenge
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
umgänge
;
jamfør
norrønt
umgengi
‘det å gå omkring’
Betydning og bruk
omgang
(
2
II)
Artikkelside
walkover
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
våkouve el. våkåver
Opphav
engelsk
av
walk
‘gå’ og
over
‘over’,
opphavlig
i hesteveddeløp om tur over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter
Betydning og bruk
i idrett
: det at en deltaker
eller
et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
i idrett
: det at en deltaker
eller
et lag står over en omgang i seriekonkurranser med ulikt antall deltakere
det å bli valgt uten motkandidat
Artikkelside
i første instans
Betydning og bruk
i første omgang
;
Se:
instans
Artikkelside
instans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
fransk
;
fra
latin
instantia
‘nærvær’
Betydning og bruk
i jus: trinn i rekken av domstoler
Eksempel
anke til høyere
instans
trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
Eksempel
dette er en instruks fra høyere instanser
myndighet
(2)
;
institusjon
(2)
Eksempel
alle
instanser
har hatt spørsmålet til vurdering
;
en offentlig instans
Faste uttrykk
i første instans
i første omgang
i siste instans
til sist
;
når alt kommer til alt
Artikkelside
Nynorskordboka
99
oppslagsord
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
i siste omgang
Tyding og bruk
til sist
;
Sjå:
omgang
Artikkelside
om-
i samansetning
Tyding og bruk
omkring, rundt
;
i ord som
omgang
(
1
I)
og
omringe
på nytt, på ein ny måte
;
i ord som
omskrive
og
omval
over ende
;
i ord som
omvelting
med omsyn til
;
i ord som
omtale
(
1
I)
Artikkelside
omgangsform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
omgang
(
2
II)
Tyding og bruk
måte å vere saman med andre menneske på
Artikkelside
omgjenge
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
svensk
umgänge
;
jamfør
norrønt
umgengi
‘det å gå omkring’
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samliv
Døme
ha omgjenge med all slags folk
Artikkelside
i første omgang
Tyding og bruk
til å byrje med
;
Sjå:
omgang
Artikkelside
omgangskrins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
omgang
(
2
II)
Tyding og bruk
folk ein er saman med
Artikkelside
omfar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
far
(
2
II)
Tyding og bruk
stokkelag
,
omkvarv
Døme
eit omfar i eit laftehus
bordgang
Døme
omfar i ein båt
om eldre forhold: mål på maskestorleiken i garn og notreiskap
rekkje av masker på eit strikketøy
;
omgang
(
1
I
, 5)
Døme
eit omfar i ein bunding
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100