Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

de små timer

Betydning og bruk

timene etter midnatt;
Se: time

hundevakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. nattevakt på fartøy fra midnatt til klokka fire om morgenen
    Eksempel
    • gå hundevakten
  2. Eksempel
    • skaffe hundevakt til valpen

henved

preposisjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var henved midnatt

helligdagsfredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forbud mot å drive fiske fra midnatt til midnatt på søndager og andre helligdager

dagsnytt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nyhetsmelding, særlig om NRKs nyhetssendinger i radio
Eksempel
  • værmelding og dagsnytt;
  • dagsnytt ved midnatt

midnattsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

messe (1 ved midnatt

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; trolig av tragos

Betydning og bruk

  1. klassisk drama der høyverdige personer går til grunne som følge av uløselige karakterkonflikter, en uavvendelig skjebne eller lignende
    Eksempel
    • den greske tragedien danner grunnlaget for den franske
  2. Eksempel
    • tragedien utspilte seg ved midnatt;
    • oppholdet hans i utlandet ble en eneste tragedie

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • gå ut en times tidca. en time;
    • tjene 300 kr (i) timen;
    • fartsgrensen er 50 km i timen;
    • åtte timers (arbeids)dag;
    • klokketime
  2. undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • norsktime, spilletime;
    • bråke i timen
  3. (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet
    • i uttrykket
  4. avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
    Eksempel
    • få, bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    (etter Matt 20,6–16) i siste liten
  • på timen
    øyeblikkelig, på (flyende) flekken

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå oppgjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnattvarte til;
    • strekke seg så langt en kanvære så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt

antipode

substantiv hankjønn

Uttale

antipoˋde

Opphav

av gresk antipodes (flertall), av anti ‘mot’ og pous ‘fot’

Betydning og bruk

  1. punkt, person eller gjenstand som befinner seg på diametralt motsatt sted i forhold til noe annet på jordkloden
    Eksempel
    • middag på ett sted tilsvarer midnatt på antipoden
  2. i overført betydning: rak motsetning;
    Eksempel
    • være sin brors antipode

Nynorskordboka 15 oppslagsord

heilagdagsfreding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forbod mot å drive fiske frå midnatt til midnatt på søndagar og andre heilagdagar

midnattsmesse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

messe (1, 1) som tek til ved midnatt
Døme
  • gå til midnattsmesse natt til første juledag

venleikssvevn, venleikssøvn

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

Døme
  • soving før midnatt er venleikssvevn

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Tyding og bruk

  1. som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • små avlingar;
    • rive noko i små bitar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • ha små gåverha små evner;
    • ha små tankar om nokon, seg sjølv;
    • byen stilna av mot dei små timanetimane etter midnatt
    • småleg
      • store menn kan vere små i mange ting
    • dårleg, skral
      • leve i små kår;
      • små voner til betring;
      • det er smått med bær i år;
      • sjå smått ut
  2. kollektivt: ikkje stor
    Døme
    • poteta er små i år;
    • små sild;
    • smått korn;
    • smått regn
  3. som substantiv: noko som er lite
    Døme
    • kona skal ha små(tt)skal ha barn;
    • store og småvaksne og barn;
    • dei små i samfunnetdei som ikkje har innverknad el. makt;
    • drive i det smådrive i liten målestokk
  4. som adverb: i liten mon
    Døme
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd;
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • selje ut i smått
    i små porsjonar el. einskildvis
  • smått om senn
    litt etter litt

antipode

substantiv hankjønn

Uttale

antipoˋde

Opphav

av gresk antipodes (fleirtal), av anti ‘mot’ og pous ‘fot’

Tyding og bruk

  1. punkt, person eller objekt som ligg diametralt motsett til noko anna på jordkloten
    Døme
    • middag på éin stad svarer til midnatt på antipoden
  2. i overført tyding: rak motsetnad;
    Døme
    • vere ektemaken sin antipode i matvegen