Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med
Artikkelside

galning, gærning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er mentalt forstyrret, vettløs eller fra seg
    Eksempel
    • han løp rundt som en galning hele natten;
    • noen galninger mener at mennesket ikke har vært på månen
  2. ustyrlig, løssluppen person;
    Eksempel
    • han var en bohem, et geni og en galning
Artikkelside

horror vacui

Betydning og bruk

Se: horror
  1. frykt for åpne rom og stillhet
    Eksempel
    • det moderne mennesket lider av horror vacui
  2. i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjoner
Artikkelside

horror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. sjanger i film og litteratur som bruker frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for åpne rom og stillhet
      • det moderne mennesket lider av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjoner
Artikkelside

hver enkelt

Betydning og bruk

det enkelte mennesket;
Se: enkelt
Eksempel
  • dette får hver enkelt ta stilling til
Artikkelside

humaniora

substantiv

Opphav

av latin humaniora (studia), av humanus ‘human’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for vitenskaper som tar utgangspunkt i mennesket som et kulturelt vesen, for eksempel filosofi, historie, språk og litteratur;
humanistiske fag;
til forskjell fra realfag, naturfag og samfunnsfag
Artikkelside

embryo

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk embryon ‘foster’

Betydning og bruk

  1. første anlegg til dyr eller menneske;
    foster (1) på et tidlig stadium (de første åtte ukene etter unnfangelsen hos mennesket)
  2. i botanikk: kime (1, 1), frøemne
Artikkelside

antroposentrisk

adjektiv

Uttale

antroposenˊtrisk

Opphav

av antropo- og senter (2

Betydning og bruk

som ser alt i forhold til mennesket;
til forskjell fra teosentrisk
Artikkelside

Y-kromosom, y-kromosom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uparet kjønnskromosom som bare fins hos det ene kjønn av en art (hos mennesket hos mannen, der det fins ett X-kromosom og ett Y-kromosom);
jamfør X-kromosom
Artikkelside

visdomstann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter latin; fra gresk

Betydning og bruk

innerste tyggejeksel hos mennesket, som bryter fram først når det er i voksen alder
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i filosofi: verdsoppfatning som forklarer alle åndelege fenomen ut frå (lovene i) den fysiske naturen;
    morallære som byggjer på dei naturlege driftene i mennesket
  2. retning i litteratur og biletkunst som prøver å skildre livet nøyaktig og usminka
Artikkelside

mikrokosmos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ei lita verd, særleg om mennesket som ei verd for seg sjølv, som ei avspegling av makrokosmos
Artikkelside

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside

lystprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tendens hos mennesket til å velje det som gjev lystkjensle med ein gong
Døme
  • arbeide etter lystprinsippet;
  • gje avkall på lystprinsippet
Artikkelside

kvar einskild

Tyding og bruk

det einskilde mennesket;
kvar og ein;
Sjå: einskild
Døme
  • kvar einskild kvinne eller mann må gjere dette
Artikkelside

humanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning i renessansen med det målet å skape ein verdsleg og menneskeleg kultur med førebilete i gresk og romersk oldtid
  2. livssyn med vekt på eigenverdien hos mennesket og verdiar som fridom, rett og sanning
Artikkelside

humaniora

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin humaniora (studia), av humanus ‘human’

Tyding og bruk

samnemning for vitskapar som tek utgangspunkt i mennesket som ein kulturell skapning, til dømes filosofi, historie, språk og litteratur;
humanistiske fag;
til skilnad frå realfag, naturfag og samfunnsfag
Artikkelside

embryo

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk embryon ‘foster’

Tyding og bruk

  1. første anlegg til dyr eller menneske;
    foster (1) i eit tidleg stadium (dei første åtte vekene etter befruktinga hos mennesket)
  2. i botanikk: kime (1, 1), frøemne
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenkning;
jamfør fornuft (2)
Døme
  • mennesket er eit fornuftsvesen
Artikkelside
Side 2 av 5