Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
353 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

overflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Betydning og bruk

  1. flate som begrenser et legeme eller en masse;
    ytterflate, overflate
    Eksempel
    • kulas overflate;
    • havets overflate
  2. det utvendige, iøynefallende ved noe
    Eksempel
    • boka behandler bare overflaten av problemet;
    • på overflaten var alt rolig
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse (3);
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

paternosterverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

endeløst transportbånd med skovler eller lignende som flytter fast eller flytende masse
Artikkelside

glassmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flytende masse som ved avkjøling blir til glass
Artikkelside

populas

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

oftest i bestemt form entall: masse (4), mobb
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

fra fransk ‘deig, masse’; samme opprinnelse som pasta og postei

Betydning og bruk

fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever
Artikkelside

pakke seg

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle seg til en tett masse
    Eksempel
    • snøen pakket seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    komme seg bort
    Eksempel
    • pakk deg ut herfra!
    • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

paddespytt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geléaktig masse med paddeegg i
Artikkelside

pasta

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘deig’; fra latin

Betydning og bruk

  1. deigaktig masse
  2. fellesbetegnelse for makaroni- og spagettiprodukter
    Eksempel
    • det er stas med hjemmelaget pasta
Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

frå fransk ‘deig, masse’; same opphav som pasta og postei

Tyding og bruk

fast postei, gjerne med innlagde strimlar eller bitar av skinke, fisk eller liknande
Artikkelside

paternosterverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

endelaust transportband med skovler eller liknande som flyttar fast eller flytande masse
Artikkelside

glasmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flytande masse som ved avkjøling blir til glas
Artikkelside

populas

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

oftast i bunden form eintal: masse (4), mobb
Artikkelside

sørpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med saur

Tyding og bruk

  1. våt masse av smeltande snø eller is;
    Døme
    • vegen var ei einaste sørpe;
    • bussen spant i sørpa
  2. oppbløytt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn;
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt
Artikkelside

paddespytt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geléliknande masse med paddeegg i
Artikkelside

pakke seg

Tyding og bruk

Sjå: pakke
  1. samle seg til ein tett masse
    Døme
    • snøen pakkar seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    kome seg bort
    Døme
    • pakk deg ut herfrå!
    • dei fekk ordre om å pakke seg bort
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside
Side 2 av 18