Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

kateter 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk kathedra ‘sete’

Betydning og bruk

bord og stol for lærer eller foreleser;
jamfør talerstol
Eksempel
  • læreren stod bak kateteret og skrev på tavla;
  • elevene la oppgavene på kateteret foran læreren

Faste uttrykk

  • sitte under noens kateter
    bli undervist av noen
    • tusenvis av ungdommer har sittet under hennes kateter

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. person som instruerer;
    Eksempel
    • hun var instruktør på dykkerkurset
  2. person som har ansvar for de kunstneriske (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program og lignende;
    Eksempel
    • være instruktør ved teateret

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

hoderystende

adjektiv

Betydning og bruk

som rister på hodet fordi en er oppgitt eller bekymret
Eksempel
  • en hoderystende lærer

morsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter middelalderlatin lingua materna; jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det første språket en lærer
  2. nasjonalspråk i et land

koranskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole der muslimske barn lærer å lese og gjengi deler av Koranen
Eksempel
  • gå på koranskolen i moskeen

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘lærer, mester’

Betydning og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder

musikklærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer i musikk

nød

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Betydning og bruk

  1. vanskelig situasjon;
    fare, krise
    Eksempel
    • være i nød
  2. stor mangel;
    fattigdom, lidelse;
    savn
    Eksempel
    • lide nød;
    • avhjelpe nøden i verden

Faste uttrykk

  • ha ingen nød
    ikke være noen fare
    • det har ingen nød
  • i nøden skal en kjenne sine venner
    sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • når nøden er størst, er hjelpen nærmest
    når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
  • til nød
    i nødsfall;
    i verste fall
  • være i nød for
    mangle
    • vi er i nød for folk som kan stille til valg

Nynorskordboka 28 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

katolisisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør katolikk

Tyding og bruk

kristendomsform som den katolske kyrkja lærer
Døme
  • gå over til katolisismen

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde

vranglærar, ranglærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lærer, forkynner ei falsk lære;

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

jo … desto …

Tyding og bruk

brukt ved samanstilling av to komparativar;
Sjå: jo, desto
Døme
  • jo meir, desto betre;
  • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

minneord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kort tale eller avisartikkel til minne om ein avliden
  2. bibelord ein lærer utanåt på søndagsskulen

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    til trass for det
  • jo ... desto ...
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

andrespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eitkvart språk ein lærer i tillegg til morsmålet;
    til skilnad frå førstespråk
    Døme
    • å ha norsk som andrespråk
  2. nemning for det språket ein person eller ei gruppe snakkar nest best
    Døme
    • andrespråket deira er engelsk

svømmebelte, symjebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte av lettflytande materiale som ein bruker når ein lærer å symje