Bokmålsordboka
instruktør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en instruktør | instruktøren | instruktører | instruktørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
- person som instruerer;
Eksempel
- hun var instruktør på dykkerkurset
- person som har ansvar for de kunstneriske (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program og lignende;
Eksempel
- være instruktør ved teateret