Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

passe kjeften

Betydning og bruk

være forsiktig med hva en sier;

ha det i kjeften

Betydning og bruk

være god til å prate, men ikke til å handle;
Se: kjeft

være stor i kjeften

Betydning og bruk

bruke sterke ord;
være skrytete;
Se: kjeft, stor

kjeftes

verb

Betydning og bruk

bruke kjeft på hverandre;
kjekle
Eksempel
  • politikerne kjeftes

kjeftament

substantiv intetkjønn

Opphav

med spøkefull bruk av romansk-latinsk suffiks

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et fryktet kjeftament

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Betydning og bruk

  1. hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
    Eksempel
    • få kjeven ut av ledd
  2. flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
    Eksempel
    • kjevene på en skrustikke

-kjeftet, -kjefta

adjektiv

Betydning og bruk

med slik kjeft som førsteleddet angir;

late som ingenting

Betydning og bruk

ikke røpe at en har kjennskap til noe;
Eksempel
  • holde kjeft og late som ingenting

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);
Eksempel
  • det gjør ingenting;
  • ingenting er uviktig

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt sammen eller ikke noe
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
  • ikke for ingenting
    med god grunn
    • det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
  • late som ingenting
    ikke røpe at en har kjennskap til noe
    • holde kjeft og late som ingenting
  • som ingenting
    uten vanskeligheter
    • det greier du som ingenting

ha godt av

Betydning og bruk

Se: god
  1. ha nytte av
    Eksempel
    • han kunne hatt godt av å slappe litt av
  2. være til pass for
    Eksempel
    • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kjafse

kjafsa

verb

Opphav

av kjeft; jamfør jafse

Tyding og bruk

tyggje hardt

kjeftast

verb

Tyding og bruk

bruke kjeft på kvarandre;
kjekle, krangle
Døme
  • dei har kjeftast mykje

-kjefta

adjektiv

Tyding og bruk

med slik kjeft som førsteleddet nemner;

ha det i kjeften

Tyding og bruk

vere god til å prate, men ikkje til å handle;
Sjå: kjeft

passe kjeften

Tyding og bruk

vere forsiktig med kva ein seier;
Sjå: kjeft, passe

vere stor i kjeften

Tyding og bruk

bruke sterke ord;
vere skrytete;
Sjå: kjeft, stor

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
    Døme
    • han fall og braut kjeven
  2. flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
    Døme
    • kjevane på skruestikka

kjeftament

substantiv inkjekjønn

Opphav

med skjemtande bruk av romansk-latinsk suffiks

Tyding og bruk

Døme
  • han klarer ikkje å styre kjeftamentet

forskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forskjere

Tyding og bruk

Døme
  • eit forskore menneske;
  • gje nokon forskoren kjeft

ha godt av

Tyding og bruk

Sjå: god
  1. ha nytte av
    Døme
    • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
  2. vere til pass for
    Døme
    • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av