Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
258 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Betydning og bruk

  1. (pynte)søm på lær
  2. kile i et klesplagg;
  3. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;
  4. trestykke som skal verne en åre mot slitasje
  5. skjøt i en seilduk
Artikkelside

kaldsmi

verb

Betydning og bruk

smi kaldt jern
Artikkelside

munke

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av munk

Betydning og bruk

en slags tykk, rund kake stekt i et særskilt jern;
jamfør munkepanne
Artikkelside

magnetisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
  2. i overført betydning: tiltrekkingskraft
    Eksempel
    • bli påvirket av artistens magnetisme
Artikkelside

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk (lithos) magnetis ‘(stein) fra Magnesia’

Betydning og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekker til seg jern og andre metaller
    Eksempel
    • magneten trekker til seg spikre;
    • hun fester en huskelapp på kjøleskapdøra med en magnet
  2. i overført betydning: noe som er tillokkende
    Eksempel
    • vannpytter virker som en magnet på unger;
    • lakseførende elver er en magnet på sportsfiskere
  3. apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer
Artikkelside

gorojern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jern til å steke goro i
Artikkelside

elektromagnet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjerne av jern (1) som blir magnetisk av en omviklet strømførende spole
Artikkelside

krafsebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(jern)brett til å bære jord, småstein og lignende på
Artikkelside

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lé, genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

laske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk lasche ‘kileforma strimmel’

Tyding og bruk

  1. kile i eit klesplagg;
  2. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;
Artikkelside

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Tyding og bruk

  1. (pynte)saum på lêr
  2. kile i eit klesplagg;
  3. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;
  4. trestykke som skal verne ei åre mot slitasje
  5. skøyt i ein seglduk
Artikkelside

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; jamfør meite

Tyding og bruk

kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med
Artikkelside

kaldsmi, kaldsmide

kaldsmida

verb

Tyding og bruk

smi kaldt jern
Artikkelside

nubb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nuv (1 , opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’

Tyding og bruk

  1. liten, grov stift;
    skoplugg (av jern);
  2. avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

  1. det å gjere heit (1);
    oppheting (til dømes av jern i smia)
    Døme
    • det er gjort med tre heter
  2. tid som jernet held seg smivarmt
  3. Døme
    • det vart ei hard hete
Artikkelside

hekle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hekele; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. treplate med fleire rader spisse tindar av jern eller stål til å reinse lin eller hamp på
  2. fiskesnøre med blylodd i enden og mange krokar
Artikkelside

heite 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør heit og heite (4

Tyding og bruk

oppheting (til dømes av jern i smia)
Artikkelside

munke

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av munk

Tyding og bruk

slags tjukk, rund kake steikt i eit særskilt jern;
jamfør munkepanne
Artikkelside

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar
Artikkelside
Side 2 av 14